Jeg vil få et bedre forhold med lillebroren min.

Hei!

Det er fint å lese at du ønsker deg et bedre forhold til lillebroren din. Samtidig kan jeg godt forstå at du blir lei deg og frustrert når han blir sur og stenger deg ute. Det er jo ikke hyggelig når du bare prøver å være grei!

Men kannskje broren din ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg? Dere har jo vokst opp uten en pappa. Det er jo gjerne foreldrene som er rollemodeller for hvordan man får et godt forhold. Og en av foreldrene deres har ikke kunnet være den rollemodellen dere har trengt. Da er det ikke rart at dere har strevd litt med deres eget søskenforhold og.

Du spør hva du skal gjøre. Hvis det føles greit så bør du si rett ut til broren din at du kunne tenke deg at dere var mer sammen. Da fokuserer du på det positive, det du faktisk ønsker mer av. Aller helst bør du si det en dag dere ikke krangler fra før.

Videre så kan du komme med forslag til ting dere kan gjøre sammen bare dere to. Er det noe dere har likt å gjøre sammen før, som dere kan gjøre på mer av? Det trenger ikke være så stort. Det kan være å lage mat sammen, se på gamle fotoalbum, dra og kjøpe en julegave til en i familien, dra på en gåtur ut, se på en film, spille et brettspill. Eller noe helt annet som du kommer på! Om man har en hyggelig stund sammen der man gjør en aktivitet er det litt vanskeligere å være sur på hverandre etterpå. Og da får man også noe nytt å snakke om.

Jeg vet ikke hvor gammel han er, men kanskje er også broren din på vei inn i puberteten? Det kan være en krevende tid! Puberteten påvirker humøret hans, i tillegg til at det dumme som skjer på håndballaget helt sikkert preger han. Og kanskje andre ting og. Det er ikke så lett for unge gutter å forstå hvordan andre kan ha det. Jeg håper du kan ta med dette inn i regnskapet, så du ikke tar alt som lillebroren din sier og gjør personlig. Tenk at det også kan være "puberteten som snakker".

Til slutt så vil jeg trøste deg med at mange søsken får et nærere forhold når de blir eldre. Man får lettere for å prate sammen uten å bli irriterte på hverandre og man er mer "på plass" i seg selv ettersom man blir mer moden. Så vær tålmodig:)

Husk også at du kan snakke med andre om det du føler på. Kanskje har du venner som har småsøsken og som kjenner seg igjen i det du opplever nå? Snakk med dem og del erfaringer.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med andre om vanskelige ting, og om søskenkrangling. Les dem gjerne. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no