Sliter med noe som kan minne om sosial angst.

Hei

Det er ikke selektiv mutisme du sliter med! Det kan jeg si med sikkerhet. Det jeg leser her at du sliter med er det som kalles for angst. Om det er sosial angst eller ei kan jeg ikke svare deg på siden dette mediet ikke egner seg for diagnostisering, men jeg kan fortelle deg litt om sosial angst og komme med noen råd til deg.

Mitt råd til deg er at du snakker med både dine foreldre og med helsesykepleier på skolen din om den sosiale angsten du sliter med. Si klart fra at du sliter og at du har behov for hjelp. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forså hva du sliter med og hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare øsnker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.

En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre når du får hjelp. Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv er å ikke unngå sosiale situasjoner. Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! Si i fra til andre, møt deres blikk når du går forbi dem og utfordre deg selv på denne måten. På sikt vil du da få slike erfaringer og selv innse at andre faktisk liker deg, at andre er til å stole på og at du ikke dummer deg ut.

Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier på skolen din. Når du gjør det vil de forstå hva du sliter med og sørge for at du får hjelp slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Kikk på de! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no