Har det ikke bra og vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Kjære jente 17 år,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Du nevner flere ting; vanskelige tanker om mat og kropp, et savn etter ordentlige venner og en kontrollerende kjæreste. Du ønsker en endring fordi du er redd dette kan utvikle seg til en depresjon, noe jeg er enig i. Og jeg synes det er fint at du har så god selvinnsikt.

De tre tingene du nevner (spiseforstyrrelse, ensomhet og destruktivt forhold) henger sammen og påvirker hverandre negativt. Det blir som en ond sirkel, hvor du er i midten og føler deg nedfor. Det er viktig å bryte opp i den onde sirkelen rundt deg.

Det å føle seg mindre ensom, kan være et fint sted å begynne endringen. Gode relasjoner til andre kan løfte oss enormt.

For å bli mindre ensom, må du utfordre deg selv, gå utenfor din komfortsone og ta sosiale sjanser.

Da må du også våge å utsette deg for å bli avvist, noe som selvsagt er skummelt. Men hvis du ikke tar sjanser, men heller venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale.

Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Det kan være vanskelig å komme ut av problemene helt på egen hånd. Det vil nok være til stor hjelp for deg om du snakker med noen som du stoler på om hvordan du har det og om din plan for endring.

Det å være fysisk aktiv og pleie sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykisk uhelse.

Du burde ikke finne deg i å ha en slik konstant følelse av å være nedfor. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no