Hvordan hjelper noen som sier de ikke vil ha hjelp?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Den kjipe nyheten og det du sikkert ikke vil høre er at man dessverre ikke får til å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Man kan slite seg helt ut av å prøve å overtale eller få noen til å "innse" at de trenger hjelp dersom de er fast bestemt på at de ikke trenger det.

Dersom en person er alvorlig psykisk eller fysisk syk kan man sende bekymring til fastlege og fastlege kan begjære det man kaller for tvungen observasjon. Men dette gjelder bare de aller sykeste. Det at vennen deres skader seg er alvorlig men det faller nok ikke under denne kategorien likevel. Det må være mistanke om alvorlig psykisk lidelse for at dette skal bli aktuelt.

Samtidig så tenker jeg at selv om vedkommende er veldig bestemt på at han "ikke trenger hjelp" så kan det hende at dere sår et lite frø likevel ved å uttrykke deres bekymring og si til han at dere tenker at han trenger hjelp. Dere kan si til han at dere ser at han har det veldig vanskelig og at det ikke er så rart gitt den barndommen han har hatt. Det går også an å si at det finnes hjelp å få for han og at han ikke trenger å ha det som han har det nå. Så kan det hende at dette synker inn og at han på et senere tidspunkt vil føle seg litt mer klar for å ta imot hjelp enn det han gjør nå.

At menn ikke trenger hjelp har aldri stemt og er heldigvis en veldig utdatert måte å tenke på. Kanskje han har vokst opp med forventning om at han aldri skal være lei seg og dermed blir sint istedenfor. Dette er vondt å bære på og det høres ut som det gjør det vanskelig for han å uttrykke sine egentlige følelser.

Det går an at dere tar kontakt selv med helsesykepleier på skolen deres og forteller at dere har noen dere er bekymret for. Så kan dere fortelle hva som skjer og hvordan dere ser at han har det. Kanskje helsesykepleier har noen råd til hvordan å gå frem og hvordan man eventuelt kan få han på sporet til å ønske å søke hjelp selv. Utover dette så er det som jeg skrev dessverre slik at vi ikke får andre til å gjøre som vi vil dersom de ikke vil det selv.

Ønsker dere alle alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen