Er hjemme på besøk hos moren min, vi har et vanskelig forhold

Hei!

Det er vondt å lese hvor vanskelig ting er for deg hjemme hos moren din. Det du beskriver er ikke greit. For eksempel det at du ikke tør å gå på do, at du holder pusten for å ikke lage lyd eller at du ikke tør å dusje med mindre moren din er borte. Det virker som at kroppen og nervesystemet ditt forteller deg at du ikke føler deg trygg hos henne.

Om et barn eller en ungdom bli møtt med kritikk og kjeft uansett hva, gjør at barnet/ungdommen slutter å dele noe som helst og trekker seg unna. Det er en slags beskyttelse. Du kan tenke på det som at du har en helt normal reaksjon på en vanskelig situasjon. Samtidig er det jo slitsomt å leve sånn. Selv om det akkurat nå er snakk om noen få dager hos moren din så er jo relasjonen til henne noe du bærer med deg gjennom hele livet. Og slik jeg leser det du skriver så har det vært vanskelig med moren din fra tidligere tider også.

Litt som du skriver, om “bagasjen” du bærer med deg. Det er en fin ting å være bevisst på hvordan alt som har skjedd hjemme før har påvirket deg. Å være bevisst sånn som du er nå, er faktisk noe av det som beskytter deg mest fremover.

Dersom du finner noen du kan prate og sortere tanker og følelser med, så kan du lære deg at ikke alle rom er som rommet hos moren din. Du kan erfare at det er lov å ta plass, lage lyd og være deg selv der du bor videre. Det vil jeg anbefale deg å gjøre.

Du kan lese mer her om hvor du kan søke hjelp. Hvis du skal bli student så husk at alle studiesteder har en samskipnad som har gratis og ofte gode helsetjenester til studenter. En del av tilbudet er gjerne samtaletjensete, litt som hos psykolog. De som jobber der er vant til å snakke om akkurat sånne tema som det du tar opp, fordi det er typisk at “bagasje” kommer opp som tema i det man flytter hjemmefra for første gang (og mange studenter gjør jo det). Jeg vet ikke hvor i landet du skal studere, men her er i alle fall et eksempel på en slik studenthelsetjeneste. Se om du kan finne den nærmest deg.

Det å søke hjelp fra en fagperson er ikke et tegn på at noe er galt med deg. Det er heller et tegn på at du tar godt vare på deg selv.

Og når du nå flytter inn med åtte nye folk så gi deg selv litt tid til å lande og bli trygg. Trolig er situasjonen utfordrende på ulike måter for de andre åtte også, uansett hva og hvor de kommer fra. Alle mennesker har med seg bagasje, og alle kan kjenne seg urolige når de skal inn i noe nytt.

Du har klart å komme deg gjennom disse dagene hos moren din, og du er på vei til noe nytt. Det er modig av deg å sette ord på dette, og du fortjener å ha det trygt og godt. Både nå og der du skal bo videre. Jeg håper dette var til nytte for deg. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Vil du bo i kollektiv?

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min

Vanlige følelser eller psykiske plager?