Er redd for at moren skal dø.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ikke rart du er redd for at moren din skal dø når hun hele tiden snakker om døden og tuller med at hun skal dø. Det jeg derfor vil at du skal gjøre er du sier til moren din at du er redd for at hun skal dø og at når hun snakker mye om døden så blir du enda reddere for det. Vis gjerne moren din det du har skrevet her til oss i ung.no.

Dersom du ikke vil snakke med din mor om dette kan du f.eks. snakke med helsesykepleier på skolen din om der du redd for. Vis gjerne også helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan f.eks. ta et skjermbilde av det du har skrevet her og vise det til både moren din og helsesykepleier.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med noen voksne, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg håper og anbefaler deg å snakke med moren din og med helsesykepleier. Når du får gjort det er jeg sikker på at moren din ikke vil snakke så mye om døden som det hun gjør i dag og at du vil bli mye tryggere enn det du er i dag.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no