Sliter med både separasjonsangst og dødsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan dessverre ikke diagnostisere deg her over nettet så mine tanker om det du sliter med blir derfor spekulasjoner fra min side. Det jeg kan trygge deg på er at det ikke er noe alvorlig galt med deg!

Jeg tror den angsten du kjenner på noe moren din eller vennene dine er borte kan være det som kalles for separasjonsangst. Separasjonsangst er en diagnose som beskriver en utfordring noen barn har. Kjennetegnet er at barnet har en sterk angst for adskillelse, eller en planlagt adskillelse, fra en person barnet er knyttet til. I ditt tilfelle din moren din. Dette kan ha sammenheng med at faren din dro fra dere når du var mindre, og du er derfor redd for at andre også skal forlate deg i dag.

Hvis du har hatt et slik hele livet når moren din har vært borte kan det være snakke om separasjonsangst. Men dersom dette er noe som har tilkommet i nyere tid (de siste årene) kan det være snakk om en annen angst. Du skriver jo også her at du er redd for at de skal dø. Det kan derfor handle om en dødsangst. Jeg skal derfor fortelle deg litt om dødsangst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg synes du skal snakke med noen om den angsten du sliter med. Snakk med fastlegen din, moren din og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Håper at du snakker med noen om den angsten du sliter med. For det finnes heldigvis veldig god hjelp mot angst. Legger ved en del artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no