Spørsmål og svar

Sliter med noe som kan minne om en separasjonsangst.

Jente, 16

Hei! (Jeg visste ikke helt hva jeg skulle sette av som tema). Jeg er en jente på 16 år som kanskje har seperesjonsangst? Jeg vet ikke om det er det, men jeg kan hvertfall forklare hva jeg sliter med. Hver gang foreldrene mine skal noe i over 2 dager uten meg, så vet jeg ikke helt hva som skjer med meg. Jeg blir veldig urolig og tårene renner som bare det. Jeg føler meg liksom ikke helt trygg, selvom jeg er med noen andre i familien som jeg er kjempe glad i. Det er bare som om jeg ikke klarer meg uten dem. Jeg har lest at flere trener på sove litt mer vekk fra foreldrene sine, men jeg vil ikke påføre meg selv med mer «smerte», hvis man kan si det slik. Er det noe galt med meg for at jeg er så avhengig av dem?

Svar

Hei

Jeg tror den angsten du kjenner på når foreldrene dine er borte kan være det som kalles for separasjonsangst. Separasjonsangst er en diagnose som beskriver en utfordring noen barn har. Kjennetegnet er at barnet har en sterk angst for adskillelse, eller en planlagt adskillelse, fra en person barnet er knyttet til. I ditt tilfelle din mor.

Hvis du har hatt et slik hele livet når dine foreldre har vært borte kan det være snakke om separasjonsangst. Men dersom dette er noe som har tilkommet i nyere tid (de siste årene) kan det være snakk om en annen angst. Siden jeg vet veldig lite om deg kan jeg ikke med sikkerhet si hvorfor du blir så engstelig når dine foreldre er borte. Men det kan du få hjelp til å finne ut av og få hjelp til å komme deg ut av dersom du snakker med noen om det du er redd for og det som skjer når dine foreldre er borte.

Snakk med dine foreldre om dette, med helsesykepleier (enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom) og med fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og bedre kunne hjelpe deg slik at du får mindre angst på sikt.

Det som hjelper mot angst er å eksponerer seg til det man frykter. For deg vil det være at du gradvis utforderer deg til å være vekke fra dine foreldre, slik at du kan få en erfaring på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer. Dette vil du få hjelp til å gjøre når du snakker med noen slik jeg har anbefalt deg er.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 2.5.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål