Sliter med noe som kan minne om separasjonsangst.

Jente, 16

Hei! Jeg har vært mye på psykiatrisk sykehus den siste tiden. Er med en av foreldrene mine hele tiden, og har ikke vært alene siden desember. For et par uker siden skulle jeg være noen timer alene med de ansatte mens mamma var i et møte. Første halvtimen gikk greit, men så ble jeg reddere og reddere. Måtte gjemme meg på badet for å gråte og følte jeg fikk panikk. Ble svimmel og fikk nesten ikke puste. Snakket med pappa på meldinger uten å si hvordan jeg hadde det, og det hjalp med å roe meg ned litt selv om jeg var livredd. Tør ikke å være uten foreldrene mine, og er for flau til å snakke om det. Sov på samme rom som de før, men nå har jeg bedt om et eget og angrer. Er redd om nettene selv om de er i rommet ved siden. Tør ikke gå ut av sykehus rommet eller huset uten at de passer på meg. Klarer ikke en gang å gå ut i hagen uten de. Er så flau. Hva kan være galt med meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg tror den angsten du kjenner på når dun er borte fra dine foreldre, f.eks. når du sover på annet rom enn de på sykehuset, kan være det som kalles for separasjonsangst. Jeg kan ikke si det med sikkerhet siden dette mediet ikke er egnet til diagnostisering.

Separasjonsangst er en diagnose som beskriver en utfordring noen barn og ungdommer har. Også noen voksne sliter med dette. Kjennetegnet er at personen har en sterk angst for adskillelse, eller en planlagt adskillelse, fra en person barnet er knyttet til. I ditt tilfelle dine foreldre.

Hvis du har hatt et slik hele livet når borte fra moren din/dine foreldre kan det være snakke om separasjonsangst. Men dersom dette er noe som har tilkommet i nyere tid (de siste årene) kan det være snakk om en annen angst. Siden jeg vet veldig lite om deg kan jeg ikke med sikkerhet si hvorfor du blir så engstelig når du er borte fra moren din. Det kan være som du skriver her at du er redd for moren din siden hun har slitt psykisk tidligere.

Det jeg vet er at du kan få hjelp til å finne ut av og få hjelp til å komme deg ut av dersom du snakker med noen om det du er redd for og det som skjer når dine foreldre er borte.

Snakk med dine foreldre og dine behandlere på sykehuset. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og bedre kunne hjelpe deg slik at du får mindre angst på sikt.

Det som hjelper mot angst er å eksponerer seg til det man frykter. For deg vil det være at du gradvis utforderer deg til å være vekk fra dine foreldre, slik at du kan få en erfaring på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer. Dette vil du få hjelp til å gjøre når du snakker med noen slik jeg har anbefalt deg er.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 18.4.2023