Jeg klarer ikke å stoppe med selvskading

Jente, 13

Jeg klarer ikke å stoppe med selvskading, har vært på instu flere ganger, lege kontoret, poltiet og skykebiler. Jeg hater alle innen helse og vil helst at alle bare skal fucke unna og la meg være i fred. Når jeg er på instu så pleier jeg å starve megselv i flere dager og drikke lite vann. Jeg klarer ikke a snakke med helse,polti,ambulans folk. Jeg blir kvalm av å høre på folk snakke om mat, smate, spise og jeg er let disgusta av at folk gjør normale ting i hverdagen. Jeg hater nesten alle og har få venner. De jeg har liker jeg egentlig ikke fordi de er enten homophobic elr transphobic, jeg selv har en jente kjærste men vi er Long distanse. Alt er veldig mye fordi alle vennene mine har mentalske problemer inkludert meg å kjærsten. Jeg har mange kut og ar på armen og de siste dagene har folk bygnt å komentere på det, ver eneste gang noen sier noe om det ønsker jeg bare at de skal dø. De gjør meg bare iritert og kvalm... hva faen skal jeg gjøre? Og ikke si noe bs om å si til forelder.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung og forteller hvordan du har det.

Jeg forstår at du har vært igjennom MYE!

Det du har vært igjennom, som er altfor mye på altfor kort tid, gjør at kroppen din er i alarmmodus fordi du har opplevd ting som har gjort deg utrygg, overveldet og sliten langt inn i nervene.

Du er overveldet og overbelastet, og alle former for velmente råd fra voksne høres bare ut som bs.

Jeg får tanker om at du har vært utsatt for traumer, følt deg kontrollert, mistet trygghet, mye stress, møtt voksne som ikke forstår og ingen stabile relasjoner i livet ditt.

Du har mistet tilliten til voksne, du bruker selvskading og sult til å regulere følelsene dine, du har venner som også sliter og du reagerer med kvalme, irritasjon, avsky og hat, fordi du er i krise og opplever ikke at noe hjelper deg.

Kroppen din går i automatisk forsvar på den måten, noe jeg tenker er en beskyttelsesreaksjon fordi du har erfaring med at sårbarhet er farlig.

Jeg tror ikke du egentlig ønsker enda flere velmenende råd fra meg om hvordan du kan selvskade mindre, spise mer, snakke med noen og ta gode valg for deg selv. Du har folk rundt deg til det.

Når du bruker selvdestruktive metoder for å regulere følelsene dine, og dermed unngå å kjenne på det som er vondt, være sårbar og ta imot hjelp, så er det en strategi du bruker fordi du ikke har lært annen følelsesregulering.

Jeg tror ikke du gjør det for å være vanskelig, men fordi du prøver å få kontroll på noe som føles ukontrollerbart.

Jeg leser at du føler deg sviktet av voksne, og at du ikke tåler helsefolk. Det er forståelig når du har opplevd at de ikke forstår deg, eller at du blir presset til ting du ikke er klar for. Det er lov å være sint. Det er lov å være lei. Det er lov å være redd.

Du trenger én trygg voksen som faktisk tåler deg – ikke en som presser, bagatelliserer, maser eller prøver å fikse alt. Du trenger å føle ro, hvor du slipper å være i krig med alt og alle.

For du fortjener trygghet, ro og voksne som tar deg på alvor og forstår.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 30.9.2026