Jeg er redd for å miste bestevennen min!

Jente, 14

Hei. I det siste har jeg hatt et problem med meg selv. Jeg har ikke vært den mest sosiale personen, men jeg klarte å snakke med vennene mine før. I det siste har jeg ikke klart å si noe. Hjernen min bare stopper å funke. Det gjør veldig vondt og jeg er redd for å miste alle vennene mine. Jeg har allerede mistet tre venner. Og det var kanskje ikke de sterkeste vennskapene mine. Men nå holder jeg på og miste bestevennen min. Jeg vet at folk sier at noen bare vokser fra hverandre. Men det føles ikke riktig, fordi det er jeg som ødelegger vennskapet våres. Den andre bestevennen min klarer jeg å snakke med fra tier til tider. Men det er mest ppp grunn at at hun er veldig flink til å komme opp med samtaler. Det er egentlig hun som styrer alle samtalene. Jeg er redd hun kommer til å miste interessen av meg. Jeg er bekymret for at hun allerede har det. Jeg føler at hun vil henge med alle de andre og hun er opptatt av å ha alternativer. Det blir verre. Hva kan jeg gjøre, er det bare en fase?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig vondt og ensomt ut, og det er helt forståelig at du er redd. Det er tydelig at du bryr deg mye om vennene dine – det i seg selv sier at du ikke er «problemet», selv om det føles sånn nå.

Det du beskriver med at hjernen “stopper å funke”, er faktisk ganske vanlig, spesielt i tenårene. Mange opplever perioder med sosial angst, indre stress eller press som gjør at man fryser i samtaler. Det betyr ikke at du har blitt kjedelig, rar eller mindre verdt – det betyr ofte at kroppen og hodet er overveldet.

Ja, det kan være en fase, men det betyr ikke at den er “bare” noe lite. Mange på din alder går gjennom perioder hvor det er vanskelig å snakke, være sosial eller føle seg trygg i vennskap. Hjernen og følelsene er i stor utvikling akkurat nå.

Du prøver ikke å trekke deg unna. Du vil være der, men klarer det ikke alltid. Det er en stor forskjell. Gode venner kan ofte forstå dette bedre enn du tror – hvis de vet hva som skjer.

Du trenger ikke alltid være den som styrer samtalen. Det er helt greit å være den rolige. Mange vennskap fungerer også sånn. Still små spørsmål, nikk, vis at du lytter – det er også å delta.

Hvis det føles mulig, kan du si noe sånt til bestevennen din (eller skrive det i melding): «Jeg har hatt det litt vanskelig i det siste og blir ofte helt tom i hodet når jeg snakker. Det betyr ikke at jeg ikke vil være med deg.» Du trenger ikke forklare alt. Bare litt. Det kan gjøre at hun forstår deg bedre og tar mindre personlig at du er stille.

Hvis det er lettere å skrive meldinger enn å snakke, er det helt greit. Eller å gjøre noe sammen (gå tur, se noe, spille) der man ikke må prate hele tiden.

Snakk med en voksen. Dette er veldig viktig, selv om det kan føles skummelt. En forelder, helsesykepleier på skolen, lærer eller rådgiver. Du trenger ikke ha en “stor grunn”, det holder at du sier: «Jeg har blitt veldig stille og redd for å miste vennene mine.» De er der nettopp for sånt.

Håper det ordner seg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 18.1.2026