Jeg sliter med sosial angst og stress, trenger hjelp!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig tungt ut, og har forståelse for at det føles vanskelig å snakke når angsten og stresset tar så mye plass. Du er ikke svak for at du gråter eller “låser deg” – det er faktisk veldig vanlig når man prøver å si noe som er viktig og vanskelig.

Ja, det er veldig god ide å dra til helsestasjon for ungdom. Det er faktisk et veldig bra sted å starte. Helsesykepleiere og de som jobber der er vant til å snakke med ungdom om angst, stress og vanskelige følelser. Vet at mange synes det er vanskelig å forklare og de forventer ikke at du skal si alt riktig eller forklare pent. Du er absolutt ikke “for lite syk” eller “for dårlig til å forklare” til å dra dit.

Vanligvis når du kommer inn og møter en helsesykepleier deg(eller noen som jobber der). Dere sitter i et rolig rom. De vil stille enkle, åpne spørsmål, som “Hva gjorde at du kom hit i dag?” “Hvordan har du det for tiden?”

Du kan svare kort, si “jeg vet ikke helt”, gråte eller være stille. Alt dette er helt greit. Det er deres jobb å hjelpe deg videre, også når ordene er vanskelige.

De har taushetsplikt. Det betyr at de ikke sier noe til foreldrene dine uten at du vet det – med mindre de er veldig bekymret for at du ikke er trygg. Ofte forklarer de dette rolig helt i starten.

Det er veldig vanlig å sitte med følelsen av at du ikke klarer å forklare ting. Du kan forsøke følgende:

Si det vanskeligste først (en setning). Du kan for eksempel si: «Jeg synes det er veldig vanskelig å snakke om dette.» eller «Jeg har mye angst og stress, men jeg klarer ikke å forklare det ordentlig.» eller «Jeg begynner ofte å gråte når jeg prøver å snakke.» Det er nok å starte med.

Skriv det ned i stedet for å si det. Dette kan hjelpe masse. Du kan skrive på mobilen eller på en lapp eller vise dem deler av det du skrev her. Du kan bare rekke over lappen og si: «Kan du lese dette? Det er lettere for meg enn å si det.»

Det er lov å gråte. Hvis du begynner å gråte, betyr ikke det at du “mislyktes”. De som jobber der er vant til det, og de vil vente, gi deg tid og hjelpe deg videre.

Du trenger ikke å fortelle vennen din alt. Du kan si noe enkelt, for eksempel: «Jeg skal på helsestasjon for ungdom, og jeg synes det er litt skummelt å dra alene. Kan du bli med meg dit?» eller «Jeg trenger litt støtte, men du trenger ikke vite alt.» Hun kan bli med deg dit, vente utenfor eller sitte med deg hvis du vil.

Hvis helsestasjon føles for vanskelig akkurat nå så finnes også steder du kan skrive eller chatte anonymt først: Kors på halsen (for barn og unge): chat/telefon eller Mental Helse Ungdom: chat. Der kan du øve deg på å sette ord på det før du snakker med noen ansikt til ansikt.

Det at du kjenner igjen at du sliter, ønsker hjelp og klarte å skrive alt dette til oss viser at du er modig, selv om det ikke føles sånn. Du trenger ikke klare alt på en gang. Ett lite steg som å skrive en lapp, sende en chat, eller gå inn døra på helsestasjonen er mer enn nok.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier