Jeg klarer ikke å slutte å tenke på en voksen person som ga meg trygghet!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er ekstremt tungt å bære alene, og følelsene dine fortjener å bli tatt på alvor.

Først og fremst er det viktig at du ikke er alene med tankene om å ta ditt eget liv.

Hvis du kjenner at du ikke orker mer, eller at du kan skade deg selv, ta kontakt med hjelp NÅ:

• Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpen)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen)
  eller chat: søk «Kirkens SOS chat»
• Hvis du er i akutt fare, ring 113.

Du trenger ikke å si mer enn: «Jeg har det veldig vanskelig og trenger hjelp nå.» De er vant til slike samtaler og vil ta deg imot trygt.

Når man har en voksen på skolen som endelig ser deg, støtter deg og gir deg trygghet du kanskje ikke har hjemme, kan det skape en utrolig sterk tilknytning. Dette skjer spesielt når man føler seg alene eller ikke har hatt voksne som har vært der slik man trengte. Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr at du er et menneske som har blitt glad i noen som ga deg trygghet.

Men når skolen er over, blir situasjonen annerledes og det gjør vondt. Den sorgen du kjenner nå, er ekte og kraftig, og mange som har vært i lignende situasjoner kjenner det samme.

Det at du tenker at livet ikke går uten ham, betyr ikke at det faktisk er sant. Det betyr at du akkurat nå står i en livskrise og følelsene dine er så sterke at du ikke kan se en vei videre. Nå er du i en ny fase av livet, VGS og flytting, og du mangler den tryggheten han var for deg. Det er ikke rart at det føles skremmende og som om alt faller fra hverandre. Men du kommer ikke til å føle det sånn for alltid. Dette er en periode som går an å komme gjennom, med støtte.

Du trenger noen andre voksne rundt deg nå. Det betyr ikke at du må glemme ham eller slutte å bry deg. Men det betyr at du trenger flere som kan være trygge for deg – akkurat som han var, men på en måte som passer inn i livet ditt nå. Det finnes voksne som kan være der for deg: Helsesykepleier på VGS, en trygg lærer / rådgiver, fastlegen din eller psykolog eller BUP. Du trenger ikke forklare alt på én gang. Du kan si noe som: «Jeg sliter med overgangen til VGS, og jeg har sterke tanker om å ikke leve lenger.» Da vil de ta deg på alvor.

Det du beskriver – at du nesten ikke klarte å snakke med ham når du så ham – betyr ikke at han har glemt deg eller at du gjorde noe feil. Det viser bare at du fortsatt har sterke følelser og at det er vanskelig å være i nærheten av ham akkurat nå. Men det er viktig: Det er ikke ansvaret hans å bære deg gjennom livet nå, og det er ikke ditt ansvar å holde fast i ham for å overleve. Han var en trygg voksen i en periode. Du fortjener trygge voksne nå også, men du trenger flere enn én, og på en annen måte.

Håper det ordner seg.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier