Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å forstå?

Jente, 13

Hei, jeg går i 7 kl. Jeg liker ikke når vi har mat på skolen fordi at jeg har litt strenge foreldre og alle andre i klassen har md god mat som feks bolle, pizza, hamburger og juice/smoothie. Men det får ikke jeg lov til, jeg far alltid md grove skiver med frø. De andre i klassen driver feks med ib bytte en brownie bit mot litt pizza. Men ingen vil bytte noe med meg og det skjønner jeg jo Men jeg blir fortsatt lei meg. Jeg har prøvd å forklare d til dem Men da sier de at det ikke er deres feil at hei ikke får lov til å ha med sånn mat. Jeg får heller ikke lørdagsgodt og det gjør at andre ikke vil komme på ovn med meg, vi hadde sikkert fått litt godteri Men det er ingenting i forhold til det de får. Jeg prøver å snakke md foreldrene mine men da sir de bare at vi får lov til forskjellige ting og at jeg er mye sterkere en dem (det er jeg jo også Men det er fordi jeg går på mangen aktiviteter) fordi jeg er sunn. Håper dere svarer fort. Hilsen jente 13

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Jeg kan godt forstå at du blir litt lei deg når du har det så strengt i forhold til de andre i klassen.

Min første tanke var at "heldige du, som har så fornuftige og "strenge" foreldre". Som du selv sier, du er sterkere enn dem, og mye sunnere enn dem.

Vær glad for at du ikke har all den dårlige maten med på skolen, men mat som gir deg ny og langvarig energi til å lære og til å gå på aktiviteter. Brownies og pizza, hamburger og boller er ikke mat, det er snacks. Det er sånt vi kan spise når vi skal i selskap eller på lørdagen når vi skal kose oss. Det er ikke hverdagsmat.

Du skriver at du ikke får lørdagsgodt, men så innrømmer du etterhvert at du kan få litt, bare ikke så mye som de andre. Igjen, vær glad for det. Det er unødvendig med alt det lørdagsgodtet som noen propper i seg. Det gjør ingenting godt i kroppen din, så mange hadde vært tjent med å begrense mengden av godteri.

Den beste måten å får til en endring med foreldrene dine på, hvis det virkelig er det du ønsker, er å snakke med dem. Spør om dere kan snakke om det, og på forhånd må du ha tenkt ut noen gode argumenter, som taler til din fordel. Jeg er sikker på at dere kan komme til en viss enighet, det høres ut som at du har fornuftige foreldre.

Hvis du trenger en annen voksen å snakke med, utenom foreldrene dine, så kan du alltid snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.1.2025