Jeg ble forskjellsbehandlet av en venn og det gjør fremdeles vondt.

Jente, 18

Når jeg gikk på 1 året på videregående ble jeg kjent men en jente jeg trodde var en god venn, jeg fant ut hun ikke var det, når jeg startet i 2 året på videregående skole startet en ny jente fra et annet sted, vi ble en trio, men det snudde seg, hun jeg kjente fra før startet å behandle meg dårlig, hun gjorde mange dårlig ting, skal ikke gå inn på alle, men et eksempel er at hvis jeg gjorde noe galt velte en vannflaske ble hun irritert, men hvis hun nye vennen gjorde noe galt var alt greit, det var også voksene i klassen vår hvis de gjorde noe galt var alt greit, hun ville heller ikke hjelpe når jeg trengte hjelp, det var en gang hun så at jeg trengte hjelp men ville ikke hjelpe meg, men når hun nye jenta trengte hjelp hjalp hun og de voksene og. Er dett forskjellsbehandling? Etter alt dette har jeg startet tenke sånn hva er det som er så annerledes med meg enn de voksene og hun nye jenta? Jeg har ikke sagt noe til henne. dette skjedde når jeg var 17 år. Jeg prater med hun ikke mer.

Svar

Hei

Takk for at du deler med oss på Ung.no!

Det er vondt å oppleve at det du trodde var en god venninne behandler deg dårlig. Det er ett form for svik og det kan svekke selvfølelsen din. Når det er sagt må du huske på at det hun har gjort mot deg sier noe om henne og ikke om deg! Det er lett å plassere det på seg selv når en opplever at noen gjøre vonde ting mot deg. At du derfor begynner å tenke “hva er annerledes med meg?” er veldig forståelig. Når man blir behandlet dårlig, er det lett å begynne å lete etter feil hos seg selv.

Så ja, det du beskriver at du opplevde er forskjellsbehandling. Selv om dette skjedde da du var 17, er det helt normalt at du fortsatt tenker på det. Slike opplevelser kan sette spor og påvirke hvordan man ser på seg selv eller nye vennskap. Men husk at vennskap vanligvis ikke er slik. Gode venner behandler hverandre godt og passer på hverandre!

Anbefaler deg å snakke med noen om det du har opplevd. Det kan hjelpe å snakke med noen du stoler på, for eksempel en venn, forelder, lærer eller helsesykepleier, for å få satt ord på det. Når man snakker om sånne ting, vil det ofte lettere føles lettere etterpå.

Håper dette var til hjelp.

Ønsker deg nye gode vennskap og alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.11.2025