Ønsker å begynne på folkehøgskole, men er redd for hjemlengsel.

Jente, 19

Hei, jeg har veldig lyst å dra på folkehøgskole.. flere av vennene mine har allerede gjort det, og mangle flere skal nå. Men etter moren min døde for et par år siden så er det bare jeg og min far i heimen, jeg har så lyst - men jeg får et skikkelig ubehag bare av tanken av å flytte langt unna. Jeg får hjemlengsel bare av å være borte fra hjem, pus og far i noen få dager.. hvordan skulle da ett helt år gå liksom? Ganske sikker på at jeg har separasjonsangst for å være helt ærlig. Han er liksom det eneste jeg har nå. Har jo såklart noen søstre, men de bor jo ikke hjemme + de har barn så blir sjeldent å møte de.. Så ja, det er liksom jeg og papps, og sånn har det vært i noen år. Kjenner på at jeg blir lei meg bare av å skrive dette, er frustrert og lei av å alltid føle slikt. J19/20

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, kjære deg.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er veldig synd å høre at moren din døde for et par år siden. Det er ikke rart at du føler deg ekstra knyttet til pappaen din da. Det at du kjenner på frykt for å reise fra han betyr at du er veldig glad i han og at han betyr mye for deg.

Faren din er nok veldig glad i deg og ønsker nok det beste for deg. Jeg vil tro han gjerne ønsker at du skal reise.

Kanskje kan det være godt for deg å snakke med pappaen din om det du forteller oss her? Det kan være fint for han å vite noe om at du har det slik. Det kan nok også være godt for deg å snakke med noen andre om dette, for eksempel helsestasjonen for ungdom der du bor.

Dersom du velger å dra på folkehøgskole vil du nok venne deg til den nye situasjonen på sikt. En slik forandring vil kunne føles skummel og uvant for de fleste. Det kan være lurt om du avtaler faste tidspunkt for hjemreise og eventuelt besøk av pappaen din. Da har du noe å se frem til.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 8.8.2021