Hvordan si til foreldre at jeg selvskader?

Hei

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om hjelp til dette.

Det er kjempefint å høre at du har lyst til å få hjelp til å slutte med selvskading. Ofte begynner selvskading som en måte å takle følelser på, men så blir det et eget problem som er vanskelig å slutte med alene. Da er det viktig å få hjelp.

Det går nok ikke an å fortelle dette til foreldrene dine uten at de reagerer. Det er naturlig å bli lei seg når noen vi er glad i har det vanskelig og skader seg selv. Det er viktig at du husker på at du ikke har selvskadet deg fordi du vil at de skal bli lei seg, men fordi du har hatt det vanskelig.

Når de gjelder redselen din for at de skal sende deg til institusjon, så kan ikke foreldrene dine gjøre det selv. Det er heller ikke vanlig å bli lagt inn på institusjon på grunn av selvskading, men at man får hjelp med dette i samtaler.

Ofte kan det være vanskelig å starte samtalen og da kan det være lurt å si det som det er. For eksempel: Det er noe vanskelig som jeg må snakke med deg/ dere om. Det er også viktig at forholdene ligger til rette; at det er tid nok og at ikke andre er tilstede eller plutselig kan komme. Noen ganger kan det være lettere å si vanskelige ting hvis vi for eksempel går på tur eller kjører bil. Du kan også vise de dette spørsmålet og svaret. Jeg legger ved en artikkel som handler om dette.

Hvis det blir alt for vanskelig å fortelle det til foreldrene dine, vil jeg anbefale deg å forsøke å snakke med noen andre voksne du er trygg på eller helsesykepleier på skolen, eventuelt helsestasjon for ungdom. Det finnes god hjelp for selvskading.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse