Har foreldrene mine lov til å tvinge meg til å vise arr etter selvskading?

Hei!

Det første jeg vil si til deg, er at du ikke er alene om å synes det er vanskelig å vise frem sår og arr etter selvskading. For de aller fleste som driver med selvskading, så kjennes det skamfullt og "privat". De fleste vegrer seg og vil ikke vise.

Så jeg forstår godt at du opplevde situasjonen med foreldrene dine som ukomfortalbel! De fikk deg inn i en situasjon som må ha vært ydmykende for deg, og som du beskriver selv, ekkel. Jeg tenker at dette ikke ble håndtert på en særlig god måte av foreldrene dine, særlig fordi du opplevde det som tvang og fordi både mamma og pappa krevde å få se. Det var unødvendig! De burde respektert dine grenser bedre. De visste jo allerede at du hadde selvskadet, og da handlet egentlig deres jobb mer om å snakke med deg om hvordan du hadde det og hva som hadde skjedd, og så å finne hjelp til deg for at du skulle få det bedre.

Samtidig kan jeg tenke meg at foreldrene dine ble veldig bekymra av å få den meldingen fra læreren og at de da trengte kontroll over situasjonen og å få se konkret hva slags selvskading det var snakk om. De visste kanskje ikke hvordan arrene/sårene dine så ut? Foreldre har jo et ansvar for omsorgen og sånn sett kan de kreve å få se, for å vurdere om du trengte hjelp med sår eller medisinsk behandling, om det er fare for liv eller helse.

Jeg vil anbefale deg å ta en prat med foreldrene dine på nytt, nå etter at ting har roet seg litt. Snakk gjerne bare med den av dem du er mest trygg på akkurat nå. Du kan si at du ønsker hjelp til å få det bedre men at du ikke ønsker å vise arrene dine, og at det bare gjør det verre og mer ukomfortabelt for deg at de tvinger deg. Du kan også si det samme som du skriver i starten her, at du synes det er leit om alt du gjør skal tolkes inn i at det handler om selvskading, for det gjør det jo ikke.

Si også noe om hva du trenger for å få det bedre, og hva du ser for deg som god hjelp nå og videre. Foreldrene dine kan hjelpe deg å finne en du kan snakke med. Fagpersoner som er vant til å jobbe med dette tema, vil forstå og de vil trolig ikke be deg vise arrene hvis du ikke ønsker selv.

Du kan lese mer her om mulige steder å ta kontakt for å få hjelp, når det gjelder selvskading. Dersom du skal gå og snakke med noen andre utenom foreldrene, så er det antageligvis ikke nødvendig for den personen å se hva du har gjort. Som sagt, kun om en er bekymret for alvorlig selvskading, eksempelvis når det er behov for å sy eller om det er såpass alvorlig at det er fare for liv.

Det er viktig at du finner andre metoder å håndtere vanskelige tanker og følelser. Selvskading er ingen god hjelp for deg, hverken nå eller på sikt. Det beste er om du kan jobbe for å snakke om det som er vanskelig, og få sortert følelser og tanker, og kanskje det også bør gjøres noen endringer i livssituasjonen din, som er med på å trigge vonde følelser?

Jeg håper foreldrene dine klarer bedre å støtte deg fremover og ikke blir så stressa at de setter deg i flere ukomfortable situasjoner. Du kan gjerne vise svaret mitt her til dem, så kan de bruke det som et utgangspunkt til videre oppfølging av deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no