Spørsmål og svar

Jeg driver med selvskading, men vil ikke vise armene.

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 13 som egt driver med selvskading. Jeg har drevet med det siden ish midten av mars 2024.Da begynnte jeg å kutte meg selv.Jeg var egt ganske nede i påsken og lenge før.Så når påsken var over satt mamma seg ned med meg å spurte om jeg hadde det noe bra!Jeg sa alt og viste henne armene mine fordi jeg var så lei av å ikke bli sett,og jeg trodde jeg skulle få riktig hjelp for meg.Men det fikk jeg ikke. Det gikk kanskje 3 uker før jeg fikk en psykolog.Men hun var ikke riktig.Og fikk en ny psykolog. Jeg følte hun var bra helt til hun ikke var det lenger.Og jeg vil ikke gå til henne. Men de tvinger meg.Og jeg hater å måtte vise armene mine til de. Men de tvinger meg til det å. Jeg skulle ønske noen kunne si til de at jeg synes det er jævlig ukomfortabel å vise armene mine til de.Jeg blir egt bare værre av det.Skulle ønske noen kunne si til dem at jeg ville blitt bedere vis jeg kunne vise når jeg var klar,er det noen som kan fortelle de det? Tips? Det kan ikke være meg!

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg.

Du har det vondt og har hatt det sånn lenge. Jeg forstår at du er fortvilet og ikke føler de rundt forstår helt hva du trenger. Det er viktig å gjøre noe med. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor strevsomt for deg!

Jeg tenker det er veldig bra at du har fått snakket med mamma, og at du har fortalt henne alt og det er søkt hjelp. Vit at du kan få god hjelp hos psykologen som du snakker med, sammen kan dere finne ut av hva du trenger og hvordan du skal det bedre med deg selv og sammen med andre.

Det er ikke slik at det er nødvendig med fremvisning av armer for å se hva du har gjort. Du kan jo fortelle om du har selvskadet eller ikke, og du kan beskrive hvordan det er for deg. Du er ikke alene om å synes det er vanskelig å vise frem sår og arr. For de aller fleste som driver med selvskading, så kjennes det skamfullt og "privat". De fleste vegrer seg og vil ikke vise. For oss behandlere så er det ikke nødvendig å se hva du har gjort. Kun om en er bekymret for alvorlig selvskading, eksempelvis når det er behov for å sy eller om det er såpass alvorlig at det er fare for liv.

Du har klart å snakke med mamma tidligere, så jeg vil oppfordre deg til å snakke med mamma igjen. Eller kanskje det er bedre for deg å skrive noen ned? Du kan vise det du har skrevet til oss, eller du kan skrive noe nytt - om det kjennes enklere for deg. Det er viktig at det kommer frem at du ikke ønsker å vise armene dine, og at det bare "føles og gjør det verre" for deg. Si også noe om hva du trenger for å få det bedre, og hva du ser for deg som god hjelp nå og videre. Mamma kan snakke med psykologen din om det. De vil forstå. Husk, du er ikke alene og psykologen din vil forstå og legge til rette slik at samtalene dere har blir til hjelp for deg.

Det er viktig at du finner andre metoder å håndtere vanskelige tanker og følelser. Selvskading er ingen god hjelp for deg, hverken nå eller på sikt. Det beste er om du kan jobbe for å snakke om det som er vanskelig, og få sortert følelser og tanker, og kanskje det også bør gjøres noen endringer i livssituasjonen din, som er med på å trigge vonde følelser?

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 15.7.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål