Selvskading – hjelp og behandling
Hva er egentlig selvskading, og hvorfor velger noen å gjøre det? Her får du vite mer om hva som ligger bak, og hvordan du – eller en venn – kan få hjelp til å slutte.
Selvskading er å påføre seg selv smerter eller skader med vilje.
En som selvskader bruker ofte kroppslig smerte for å takle vonde følelser eller vanskelige situasjoner i livet, men har ikke nødvendigvis et ønske om å dø.
Alvorlighetsgraden varierer
Hvor alvorlige skadene er varierer fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Det samme gjelder hvor ofte en person selvskader.
Noen selvskader bare noen få ganger, noen gjør det i en periode, mens andre fortsetter med selvskading i lang tid og tar det med seg inn i voksenlivet.
Forskjellige typer selvskading
Selvskading skjer på mange ulike måter, og vi skiller mellom ‘direkte’ og ‘indirekte selvskading’.
Eksempler på direkte selvskading kan være:
- å kutte seg
- å brenne seg
- å slå seg selv
Indirekte selvskading handler om å utsette seg selv for farlige situasjoner, som kan føre til skade.
Eksempler på indirekte selvskading kan være:
- å starte en slåsskamp
- å kjøre altfor fort/uforsvarlig
- å ruse seg
Gutter utsetter seg oftere for indirekte selvskading enn jenter, og motsatt.
Hvorfor skader noen seg selv?
De fleste som selvskader har noe de strever med, men vet det kanskje ikke selv. Det kan være vonde tanker, sterke følelser som tristhet, sinne, sorg eller tomhet, traumer etter seksuelle overgrep eller noe annet vanskelig eller overveldende i livet.
For mange blir selvskadingen en måte å dempe, eller ta en pause, fra dette. For andre kan selvskadingen være en måte å kommunisere på når det er vanskelig å fortelle om det de strever med.
Å bruke kroppslig smerte som distraksjon kan virke som en god løsning der og da, men fører ofte til større problemer på sikt.
Hvordan slutte med selvskading?
De fleste vet at selvskading kan være farlig, men synes likevel det er vanskelig å stoppe. Det er ikke så rart, spesielt om du ikke har lært å mestre problemer på andre måter.
Selvskading kan også sammenlignes med rusmidler. Det gir en avhengighetsskapende effekt i hjernen og kan gi det som kalles toleranseutvikling. Det vil si at du må skade deg mer og mer alvorlig for å få samme virkning.
Har du et sterkt ønske om å slutte, er det en god start. I trekkspillene under finner du også andre forslag som kan hjelpe deg å lykkes.
Hvordan hjelpe noen som selvskader?
Det er naturlig å bli bekymret for en som selvskader. Selv om det kan være overveldende og vanskelig å se sår og arr, bør du vise at du har lagt merke til skadene.
En god start kan være at du sier: «Du kan snakke med meg om selvskadingen hvis du vil».
Du trenger ikke ha en løsning, det viktigste er å lytte til den andre. Prøv å ikke bli kritisk, skremt eller dømmende, da blir det vanskeligere for personen å prate om det.
Fortsett å gjøre hyggelige ting sammen, gjerne noe du vet personen setter pris på. Positiv oppmerksomhet gjør godt og blir sjelden feil.
Digitale hjelpetjenester
Det finnes flere organisasjoner som tilbyr informasjon og hjelp til både personer som skader seg selv og deres pårørende:
Husk at du også kan stille spørsmål anonymt til oss her på ung.no eller prøve et selvhjelpsverktøy om du strever pyskisk.
Profesjonell hjelp og behandling
Samtaler og noe behandling kan startes hos helsesykepleier, helsestasjon for ungdom, i studenthelsetjenesten eller hos fastlegen.
Følger selvskadingen et mønster, er det vanlig å få henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Følg lenkene for å lese mer om disse tilbudene på ung.no.
Hjelp til å skjule arr
Mange lurer på hvordan de kan få hjelp til å fjerne eller skjule arr etter selvskading. For å få et godt svar på det, må arrene dine vurderes av en lege. Du kan lese mer om dette i vår artikkel om arr.
Uansett må du nok akseptere at du får blikk og kanskje spørsmål om arrene dine fra tid til annen. Husk at du ikke skylder noen en forklaring, men et tips er å ha et svar klart som føles riktig for deg.
Trenger du akutt hjelp?
Har du fått store skader, er det viktig å få hjelp raskt. Et dypt sår må sys om det blør mye og en infeksjon i et sår må vurderes av lege.
Helsepersonell vil hjelpe med dette, også uten at du sier noe om hvorfor.
Ta kontakt med legevakten 116 117 hvis du trenger råd eller hjelp. Hvis følelsene er veldig strevsomme, er det også akutt hjelp å få hos fastlege eller legevakt.
