Selvskading

Selvskading er det når en person påfører seg selv smerte for å endre negative tanker eller regulere følelser som tristhet, angst eller sinne.

Personer som har ubehagelige tanker eller opplevelser kan begynne å skade seg fordi de opplever at det lindrer det vonde. Da kan det være fristende å fortsette å skade seg, selv om man vet at det egentlig er ikke er så lurt, og i verste fall farlig.

Er det bare kutting som er selvskading?

Kutting og risping er typiske eksempler på selvskading, men det kan skje på mange andre måter. Noen tar medikamenter, noen slår i veggen, dunker hodet mot vegger og gjenstander, lager svimerker eller biter seg.

Noen selvskader også på andre måter, som å utsette seg for overdrevne fysiske prøvelser eller å ha en spesiell seksuell adferd.

Hvor alvorlig selvskadingen er kan variere. Den kan også utvikle seg over tid og gå over i avhengighet eller tvang.

Er tvangstanker vanlig?

Hva er grunnen til at noen skader seg selv?

Den vanligste grunnen til at noen skader seg selv er at de overmannes av ubehagelige følelser.

En vond opplevelse i barndommen kan ligge til grunn for vanskelige følelser og selvskading senere i livet. Slike traumatiske opplevelser kan for eksempel være noe som har skjedd med kroppen mot ens egen vilje.

Selv om det for noen ligger traumatiske opplevelser bak selvskadingen, er det også mange som selvskader uten å ha opplevd noe konkret traume.

De som skader seg vet ofte ikke selv hvorfor de kutter seg, om de vil motta hjelp eller ei, eller hva de trenger. Uansett er det viktig å prate med noen om det og prøve å finne ut av de vanskelige følelsene.

Noen tror at de som selvskader gjør det for å få oppmerksomhet. Det er veldig sjelden det er tilfelle.

Smerte og synlige sår

Den fysiske smerten ved selvskading kan for noen fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Et sår eller et arr kan også synliggjøre den smerten man føler innvendig når man sliter med tunge eller mørke tanker.

Noen vil bare se at såret gror. De skader seg for å oppleve et håp om følelsesmessig «sårheling». For andre er selvskading en form for kommunikasjon, hvor man har lyst å fortelle om de vonde følelsene man sliter med, men der følelsene er vanskelig å uttrykke med ord.

Hva gjør selvskading med de rundt?

Det kan være overveldende og vanskelig for søsken, foreldre og venner å se sår og arr etter selvskading og de kan reagere på ulikt vis.

Dette gjør det også viktig at om du selvskader, blir det viktig å setter ord på hvordan du har det og at du ber om hjelp.

Hvordan kan du sette ord på det?

Det er ikke noen standardsvar på hvordan man skal prate om slike ting. Mange bruker litt tid på å tenke seg om før de prater. Noen syns det er greit å prate og noen syns det er veldig vanskelig.

For noen kan det å vise frem kuttene sine være en hjelp, slik at andre kan spørre hva som gjør at du selvskader. For andre kan det å si det til en venn og så ta med vennen til for eksempel helsesykepleier være en måte.

Andre igjen kan kanskje ønske om å gå til legen sin og si rett frem at man ikke har det noe greit for tiden.

Uansett hvordan du starter med å si noe, så husk at helsepersonell er trent i å prate om vanskelige ting og kan hjelpe deg videre. Det viktige blir at du greier å vise et eller annet slik at de forstår at du trenger litt hjelp.

Hvordan kan jeg fortelle andre at jeg sliter psykisk?

Hva kan du si hvis du ser at noen selvskader?

For noen er det til hjelp at noen viser at de har sett kuttene eller annen selvskading. Det kan være en start på å prate om det. Å si at «du kan snakke med meg om selvskadingen hvis du vil», kan være en start.

Hvis noen ser er kritiske, blir skremt eller fordømmer, blir det vanskeligere å prate.

Det er viktig å huske på at det å gi positiv oppmerksomhet på helt andre ting enn selvskadingen gjør godt og sjelden blir feil.

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?

Hvem kan hjelpe?

Kanskje er det de nærmeste du kan si noe til, eller kanskje kjennes det bedre å starte med å si noe til noen som ikke er så nære. En lærer, en helsesykepleier eller en ungdomsleder kan være noen å prate med.

Det finnes behandling å få når det trengs mer enn å sette ord på det sammen med en du har tillit til.

Samtaler og noe behandling kan igangsettes hos helsesykepleier, helsestasjon for ungdom, i studenthelsetjeneste eller hos fastlege. Det kan også være aktuelt å henvise til BUP eller DPS.

Hva er BUP?

Akutthjelp

Hvis skader har blitt store, er det viktig å få raskt hjelp.

Den fysiske skaden må noen ganger behandles. Et sår må sys hvis det er dypt og blør mye, en hodeskade må behandles for å ikke få senskader. En infeksjon i et sår må vurderes av lege. Helsepersonell vil hjelpe med dette, også uten at du sier noe om hvorfor.

Ta kontakt med legevakten 116 117 hvis du trenger råd eller hjelp.

Er det følelsene veldig strevsomme, er det også akutthjelp å få. Legevakten eller fastlegen kan hjelpe. Mange steder er det også psykiatrisk legevakt.

Over 18 med psykiske problemer?