Jeg er altfor redd til å fortelle foreldrene mine at jeg selvskader

Kjære jente 13 år,

Hører at du ikke har det bra og at du strever med deg selv. Du skriver at du driver med selvskading, men at du har et ønske om å slutte. Det er et godt utgangspunkt!

Jeg forstår at du kanskje har blitt litt ekstra motivert for å slutte pga. bekymring for at arrene dine vil kunne synes nå på sommeren. Det høres ut for meg som at det første steget er å fortelle noen om hvordan du har det. Aller helst, mamma og pappa. Du kan for eksempel ta det opp når dere kjører bil eller gjør en aktivitet der dere er sammen. Hvis du synes det er vanskelig å vite hva du skal si, kan du skrive det ned på forhånd, eller du kan vise det du har skrevet til oss her.

Noen synes det er lettere å snakke med noen som ikke er like tett på som mamma og pappa. Det kan f.eks. være helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom. De har god erfaring og kompetanse i å snakke med barn og ungdommer som har det vanskelig, og de kan også hjelpe deg med å fortelle det til foreldrene dine.

Det er tungt å bære på sånne tanker og følelser som du skriver om her. Spesielt hvis du bærer på det alene. Noen selvskader for å få en "pause" fra disse vonde tankene og følelsene. Men vi vet at det ikke er noe god strategi på sikt, og at trangen kommer raskt tilbake igjen. Det å jobbe med å finne andre gode strategier som hjelper deg på sikt er noe du vil kunne få hjelp med.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese. Der står det også om hvordan du kan snakke om vanskelige temaer med foreldrene dine, og om selvskading og arr.

Husk at du ikke er alene, og at sånn som du har det nå kommer du ikke til å ha det for alltid. Det er derfor viktig at du får sagt ifra til noen om det du strever med, så du får hjelp til å få det bedre på sikt.

Ta godt vare på deg selv. Masse lykke!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no