Spørsmål og svar

Jeg trekker meg unna når noe blir ubehagelig, er det noe galt med meg?

Jente, 16

Hei ung.no jeg har alltid vært litt distansert fra andre jeg klarer liksom ikke helt å slapppe av jeg er alltid litt nervøs og klarer ikke snakke, og nå har jeg begynt å føle det samme rundt familien min. De ensete jeg ikke er ukomfortabel rundt er søsteren min ig venninne min. Det plager meg fordi jeg føler meg veldig tilbaketrukket. Jeg får ofte ikke sagt det jeg tenker på fordi jeg ikke er komfortabel nok til det. Jeg synes nesten det er ekkelt å snakke med foreldre også. Hva feiler det meg? Har jeg sosial angst? Jeg følte ikke på noe av dette før keg var rundt 12-13 år.

Svar

Hei, takk for at du skriver om dette.

Når man kommer i puberteten skjer det mye med selvtilliten, og mange kan oppleve det vanskelig å sette ord på følelser, eller snakke naturlig med andre. Det er veldig vanlig at det også skjer i forhold til foreldre. Det er ikke noe galt med deg.

Det er fint at du kjenner på trygghet når du snakker med søsteren din og venninner. Det viser at du kan slappe av og være deg selv sammen med de du er tryggest på. Vi er alle forskjellige, og noen kan være mer introvert enn andre. Du kan også forandre deg i perioder i livet som du beskriver her. Hvis du alltid velger å holde deg innenfor det som er komfortabelt, kan det være noe som gjør at du blir mindre sosial. Det gjelder å øve litt i trygge rammer.

Jeg tenker det kan være lurt om du tar kontakt med helsesykepleier på skolen som en "trygg" voksen med taushetsplikt. Her kan du øve litt på ubehaget ved å snakke med noen du ikke kjenner så godt (om det er tilfelle), og snakke om hva du er ukomfortabel med. Hvis du øver, og får råd i forhold til dette, vil du bli tryggere etterhvert.

Når det gjelder krav som stilles i skolen, til fremlegg, oppgaver ol., vil det være lurt å snakke med lærer om at du har litt utfordringer. Kanskje kan du øve i mindre grupper, istedenfor å ha noe foran hele klassen. Når man øver ofte nok, vil tryggheten komme etterhvert.

Jeg tror også forholdet ditt til foreldrene dine vil bli mindre vanskelig når du blir litt eldre. Da vil du kanskje se på dem på en annen måte, og føle deg nærmere om du lar dem slippe til. Hvis du avviser dem store deler av tiden, kan de misforstå deg, og da kommunisere negativt tilbake. Du kan øve deg på å skrive noe fint til dem, så de vet at du bryr deg, selv om det er vanskelig å si det. Kanskje du også kan gjøre noe hyggelig for de andre i familien, og på den måten vise dem at du ikke bare trekker deg unna ? Du kan snakke med søsteren din om det. Lag middag sammen, eller gjør noe annet hyggelig som din familie vil sette pris på. Jeg er sikker på at de vil oppleve at det blir god stemning da.

Fint at du skriver til oss om dette tema som nok mange kan kjenne seg igjen i! Jeg legger ved et selvhjelpsverktøy, Tankevirus om du vil se om det kan hjelpe deg litt. Du kan også chatte med noen som forstår om du har behov for det.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.

Besvart: 8.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål