Hvordan kan jeg klare å spise mer og gå opp i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Det at du veier så lite og har gått så mye ned i vekt på kort tid uten å ha gjort forsøkt på det gjør at du bør oppsøke hjelp.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Det at du har gått ned i vekt er tegn på at du ikke får i deg nok næring, og det er viktig at du får hjelp med dette. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle komme med gode råd og hjelpe deg med dette.

Enkelte med dårlig matlyst og lav vekt kan ha behov for næringsdrikker. Næringsdrikker er drikker som inneholder en del kalorier og næringsstoffer, og som samtidig ofte er små i volum (under 200 mL). Hvis man sliter med dårlig matlyst eller spise nok mat kan disse være gode alternativer. Dette kan fastlegen din fortelle deg mer om. Fastlegen din kan også skrive ut næringsdrikker på resept, eller du kan kjøpe disse på apoteket.

Dårlig matlyst

Det er mange årsaker til at vi kan ha dårlig matlyst, og heldigvis er det noen triks vi kan prøve for å påvirke matlysten. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen din blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett, som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen din for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan påvirke matlysten.

Gå opp i vekt

Prinsippet for å gå opp i vekt er at du må tilføre kroppen mer kalorier enn hva den forbrenner. Dette innebærer generelt at du spiser litt oftere og litt mer til hvert måltid, og at du velger matvarer med mye energi. Det vil først og fremt si matvarer som inneholder mer fett, fortrinnsvis av den sunne typen.

Jeg kan ikke lage noen konkret matplan til deg, men jeg kan gi deg noen generelle råd som jeg vil anbefale deg å følge:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt, havregrøt, smoothoe, salater og andre måltider. Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen

Jeg vil samtidig sterkt råde deg til å ta kontakt med fastlegen din eller helsesykepleier, slikt at de kan hjelpe deg med vekten din og hindre at du går mer ned i vekt.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no