Hvordan kan jeg gå opp i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no. Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Vekten du beskriver er lav, og grenser mot undervektig basert på din høyde og alder.

Dersom du synes dette med mat, kropp og vekt er vanskelig vil jeg råde deg til å snakke med noen om dette. Kanskje du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom? De har mange gode råd og kan hjelpe deg videre.

Ved dårlig matlyst og så mange preferanser i kostholdet kan det bli vanskelig for deg å få i deg nok mat. Som ungdom skjer det mange forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får nok næring i form av maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det i verste fall føre til mangler og skader på kroppen din som kan følge deg resten av livet. Vi har skrevet en artikkel hvor du kan lese om hva som skjer med kroppen din når du spiser for lite.

For å gå opp i vekt må vi tilføre kroppen vår flere kalorier enn hva den forbrenner. Dette innebærer generelt å spise litt oftere og litt mer til hvert måltid, og at du velger matvarer med mye energi. Det vil først og fremt si matvarer som inneholder mer fett, fortrinnsvis av den sunne typen. Ved å spise små, hyppige måltider vil du slippe å føle deg for mett til måltidene, samtidig som du får flere muligheter til å få i deg mat.

Dette er våre tips for å øke matinntaket:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt og havregrøt
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Ha raps-/olivenolje på salaten
• Ha raps-/olivenolje i smoothie
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen
• Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.

Forsøk å følge en del av disse rådene og unngå at det går for lang tid mellom hver gang du spiser noe. Når du er på farten kan en pose nøtter og ulike mellombarer/energibarer være greie å ha med seg. Husk også at mye usunn mat påvirker helsen negativt selv om man ikke legger på seg av det, mens sunn mat er bra for alle. Av den grunn bør ingen spise for mye usunn mat!

I tillegg til å spise nok, vil trening, og særlig styrketrening kunne føre til økt muskelvekst og dermed at man går litt opp i vekt. Ha også litt tålmodighet, men opplever du ikke noen endringer i løpet av noen måneder, kan du gjerne ta en tur innom helsesykepleier og spørre om flere råd.

Dårlig matlyst

For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen din blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med musli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider. Prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan påvirke matlysten.

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som du kan lese.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no