Spørsmål og svar

Jeg er bekymret for hvordan kjæresten min blir behandlet hjemme

Jente, 16

hei, Jeg er bekymret for typen og vil hjelpe men vet ikke hvordan. Vi snakker jo mye sammen og vi begge bruker og åpne opp om problemer, han har endel problemer hjemme og med moren sin. I starten når jeg fikk høre om dette så jeg på det som bare litt «alternativ» oppdragelse. han forteller om å komme hjem å spørre hva det er å spise og få til svar at han ikke får mat. etterpå bruker han sine egne sparepenger til å kjøpe noe, å derfor få høre hvor selvopptatt han er, å at han bare kan flytte ut om det er sånn. kroppsfokuset kommentarer, at moren ikke vil ha han i huset, søsteren kommer å sier hun hater han, og telefoner fra familie medlemmer som sier han er en skuffelse. moren hans fant snusen hans engang og som straff måtte han ta hele boksen med snus samtidig og pines til han spydde blod og oppkast. tingen er at han føler seg så mindreverdig på grunn av dette. han føler ingen vil ha han eller har plass til han. selvbilder hans er helt knust. likevel jobber hanog hjelper mye til hjemme

Svar

Hei,

Så bra at du skriver til oss når du gjerne vil hjelpe kjæresten din, men ikke helt vet hvordan.

Det du beskriver høres ikke bra ut i det hele tatt. Det høres ut som det kan være snakk om barnemishandling. I slike tilfeller er det viktig å si i fra om hva som foregår, gjerne til barnevernet. Både du og kjæresten din selv kan melde fra til barnevernet om hva som foregår hjemme hos han.

Det første jeg vil råde deg til er å snakke med kjæresten din om dette. At du er bekymret for han og at du ser at dette ikke er bra i det hele tatt. Du kan også vise han hva du har skrevet til oss og/eller hva vi har svart deg.

Hva tenker han selv om å eventuelt melde fra om dette? Har han forsøkt noe liknende før, eller kjennes det svært vanskelig ut? Har du eller han snakket med noen andre voksne om hva som foregår? For eksempel dine foreldre eller familie, eller helsesykepleier på skolen?

Hvordan ville det være for dere å snakke med noen andre voksne om dette, hvis dere ikke har gjort det enda? Jeg tror det er en god ide.

Uansett hva han eller du velger å gjøre med dette, så er det fryktelig strevsomt å sitte med dette alene. Selv om dere er tenåringer og begynner å bli eldre, så er dere ikke voksne enda. Det er ikke meningen dere skal sitte med noe såpass krevende og tungt som dette, alene. Noe som dette bør ingen sitte alene med, hverken barn eller voksne.

Når det kommer til hvordan kjæresten din har det så vil jeg si at det ikke er så rart han kjenner seg dårlig når han blir behandlet som han blir. Det høres ikke greit ut i det hele tatt. Fokuset mitt på å si i fra om dette handler om at det først og fremst er viktig at han får en tryggere og bedre hverdag, der han ikke blir plaget slik det beskrives her.

Når han er mer trygg kan han jobbe med hvordan han føler seg og hvordan han har det. Det er vanlig å kjenne seg dårlig og ha det vanskelig etter å ha blitt behandlet på denne måten, og noen må jobbe med det i terapi eller liknende etterpå. Du kan fortelle han at det ikke er rart om han strever på grunn av disse tingene.

Men det finnes god hjelp der ute. Jeg tror at det er viktig du og/eller han strekker dere etter den hjelpen og ikke takler alt dette alene.

Jeg håper noe av dette eller artiklene jeg legger ved er nyttige for dere og ønsker dere lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 19.7.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål