Hvis jeg gjør noe galt tenker jeg på det i flere år etterpå

Hei,

Det er riktig at det er viktig å følge loven, men samtidig er det viktig å huske på at det er få ting som er helt utilgivelige. Du kan og bør både bli tilgitt av samfunnet og andre, og deg selv.

Når vi kjenner på anger og dårlig samvittighet så kan det være gode tegn på at vi vet vi har gjort noe galt, og noe vi ikke egentlig har lyst til å gjøre igjen. Sånn sett kan vi bruke disse følelsene til å informere hva vi skal og ikke skal eller bør gjøre i fremtiden.

Det kan da være viktig å bli bevisst hvordan du har lyst til å leve og hva du har lyst til å gjøre og ikke, og så jobbe for å leve som du har lyst til.

Så er det viktig å huske på at det som er i fortiden, er i fortiden. Du kan legge det fra deg og huske på at fortiden er over.

Alle mennesker har ting de angrer på, og feil de har gjort. Som du selv sier, så kommer du også til å gjøre feil i fremtiden. Det betyr bare at du er et menneske.

Vi kan og bør jobbe for å være gode mennesker og følge gode lover, men ingen er perfekte og feil må vi regne med.

Det er også viktig å skille det som faktisk er ulovlig og kriminelt, versus det som mindre feil eller noe vi angrer på.

Noe kan vi gjøre opp for oss med loven og de det gjelder, og andre ting er noe vi må akseptere med oss selv.

For å komme videre når du henger fast i følelser og tanker om det du har gjort, så kan det være lurt å sortere hva som er hva, og hva dette handler om for deg.

Kanskje det er noen du kan si unnskyld til eller gjøre opp med som du ikke har fått gjort? Eller kanskje har du ekstremt høye krav til deg selv? Hva er det verste som kan skje om du gjør en feil?

Har du strenge krav til hva du tenker du har lov til og ikke, eller har du faktisk brutt loven? Har du lært av dine feil og gjør du andre ting, eller havner du stadig i situasjoner du ikke har lyst til å være i?

Å jobbe med deg selv og svare på disse spørsmålene kan kanskje hjelpe deg til å gå videre. En del ganger, når vi stadig plages av tanker og følelser, så kan det være fordi det er ting ved det som har skjedd eller vært som vi ikke har forholdt oss ordentlig til.

Og så handler det noen ganger om å si til seg selv, igjen og igjen, at dette er hendelser som er over nå. De er i fortiden, livet er annerledes nå, og du kan tilgi deg selv for det.

Du er bare et menneske, ikke verdens verste menneske. Livet går videre.

Du kan også skrive ned hva du tenker på og føler, om det ikke er noen du kan snakke med, eller om det ikke fungerer å snakke med noen konkrete.

Du kan for eksempel skrive et brev til noen for å si unnskyld, som om det er en person du har gjort noe galt mot. Kanskje det kan hjelpe deg å få ut det du føler og tenker? Kanskje det også kan gjøre det klarere for deg?

Jeg håper noe av dette hjelper deg til å gå videre og leve livet ditt, også med aksept for feiltrinn.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no