Var i en tung depresjon og oppførte meg uansvarlig.

Jente, 20

Hei. Jeg var i en tung depresjon og ble trakassert av min praksisveileder under opplæring i helsefag. Hvor jeg koblet helt av, og ikke så hvor store mangler og plager jeg fikk med mitt nervesystem og ble nonverbal - oppførte meg uansvarlig. Til den grad, at jeg fikk panikk og løy om et dramatisk dødsfall i nær krets, og til og med gikk ubevisst gikk i en vakt og mer. Hvor alt ble varslet videre til skolen etterpå, slik jeg fremstår som dum og gal. Jeg beklage alt digitalt til han ved å bevare løgnen, som ble videresendt. Hvor han fremstår som perfekt, hvor han var årsaken til mine plager, ikke det fake dødsfallet. Jeg avslutter studiet i panikk etter fikk klagen på meg. Sliter med å komme meg forbi dette. Da jeg krysset min moralske grense, og ble fullt misforstått. Angrer på ikke klatre å stå opp for meg selv mot han. Nå får jeg ikke ro i hode, drømmer til og med om det etter 8mnd. Jeg mistet helt meg selv og synes ubehagelig er et dokument på dette om meg. Råd i hva burde gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette.

Jeg lurer på om du dømmer deg selv unødvendig hardt etter de feilene du har gjort. Du beskriver jo godt i innlegget til oss hva som egentlig skjedde.

Det er ingen andre enn deg som har hatt og har det vondt på grunn av dette og du har ikke gjort det for å "skade" noen.

Når du er deprimert og føler deg fullstendig presset opp i et hjørne, så kan man gjøre ting som i etterpå klokskapens lys kanskje ikke var så lurt. Det kan skje med hvem som helst.

Vi er bare mennesker. Vi gjør feil!!

Du hadde det ikke bra og så ingen utvei! Du tok kanskje et dårlig valg, men hvem ville ikke gjort det i en slik situasjon?

Jeg vil råde deg til å ta et oppgjør med disse hendelsene, være dønn ærlig, både med hva du gjorde og hvorfor. Ikke gjør det for noen annen enn deg selv. Det vil føles bedre etterpå, det lover jeg deg.

Ta kontakt med f.eks. sjefen for din praksisveileder, med trinnleder, rådgiver, lærer, helsesykepleier - og fortell din historie. Det er veldig lett å få forståelse for hva du gjorde, når vi vet hvordan du hadde det og hva du følte.

Husk at de som får høre din historie, de har også gjort feil og det er et veldig sympatisk trekk ved noen å stå ved sine feiltrinn. Selv om det krever noe av deg.

Du beskriver det veldig godt i ditt innlegg til oss, kanskje du kan vise det til noen?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 25.3.2023