Jeg vil ikke leve mer, men vil på en måte ikke dø heller!

Jente, 19

Hei. Jeg har slitt skikkelig, spesielt de siste ukene/dagene. Jeg har ikke lyst til å leve mer og er snart ferdig med å skrive brev til familien min. Jeg har også begynt med selvskading igjen etter 3 år. Får nesten ikke sove, sov for eksempel bare 1 time i natt og har nesten ikke matlyst. Jeg ringte fastlegen min i stad for å be om hjelp for jeg klarer ikke dette så mye lenger, men var ingen flere timer igjen i dag. Etter jeg fikk høre det kollapset jeg litt og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg lener liksom mot det å skrive ferdig de siste brevene, men jeg vet ikke. Kan ikke fortelle det til noen andre heller for da er jeg bare til bry og med en gang jeg ringte i stad så følte jeg bare at jeg overdrev og jeg ikke trengte å ringe eller be om hjelp. Men jeg trenger hjelp og få snakket med noen. Aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Har sånn halvveis en plan også, men vil på en møte ikke dø heller.

Svar

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig. Jeg blir bekymret for deg når jeg leser det du skriver. Det er helt åpenbart at du har det fryktelig vanskelig og at du nå har et stort behov for hjelp.

Du har gjort alt riktig ved å kontakte fastlegen din. Det var uheldige at du ikke fikk time i dag. Jeg skjønner at du da mister motet og alt kjennes ekstra vanskelig. Det er mulig de ikke har forstått at dette haster og at du har ringt en stund etter at kontoret åpnet? Akutt-timer kan som regels kun deles ut når kontoret åpner. Jeg vil du ringer på nytt i morgen tidlig i det kontoret åpner telefonlinjen. Dette er som regel 08:00 eller 08:30. Dersom du googler legekontoret ditt finner du denne informasjonen. Det er også viktig at du får frem at dette ikke kan vente.

Det er ikke uvanlig å få tanker om å dø når man opplever å ha det veldig vanskelig. Slike tanker er ikke det samme som et faktisk ønske om å dø, men et sterkt ønske om at noe skal skje, slik at man ikke forsetter å ha det sånn. Planlegging vil si at du har begynt å tenke på når og hvordan du skal forlate livet. Dette er veldig alvorlig og da er det viktig at du søker hjelp med en eneste gang.

Selv om alt kjennes veldig mørkt og håpløst ut nå, så vet jeg at du kommer til å få det bedre, men du trenger å få hjelp - riktig hjelp.

Du må også snakke med foreldrene dine om dette. Selv om det er vondt å høre så er det viktig at de vet. Jeg kan love deg at de heller vil vite enn å ikke vite. Da har de jo mulighet til å gjøre noe - hjelpe deg.

Ved påtrengende tanker som ikke gir seg ringer du legevakten på 116 117. Ved akutt behov for hjelp ringer du medisinsk nødhjelp på 113

Jeg skjønner at alt er helt mørkt nå, men du er så ung og har hele livet foran deg. Du må få hjelp til å komme deg gjennom dette. Slik at du kan få et liv du fortjener.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mere for deg nå. Lov meg at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Jeg sender seg mange varme tanker. Ta vare på deg selv og hold ut! Ting vil bli bedre

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 28.4.2025