Tråkken over og føler foreldrene ikke bryr seg

Hei,

Flott at du skriver til ung.no.

Det høres ut som at det er ganske vanskelig for deg at foreldrene dine reagerer på den måten de gjør. Du sier at det skjer til stadighet at du tråkker over, og at innimellom har du faktisk måttet bruke krykker fordi det har vært brudd og noen ganger kraftig forstuelse. Det er relativt alvorlig ja. Men... Det virker likevel som at du er veldig handlingskraftig i deg selv, og får til å komme deg til legen og skaffe krykker. Det er flott! Med andre ord er du godt ivaretatt ved at du ordner selv, men så ønsker du jo selvsagt at foreldrene dine skal hjelpe deg, og ikke minst BRY SEG. Det er naturlig!

Er det sånn i forhold til andre ting og? At du opplever at foreldrene dine ikke bryr seg? Eller er det bare i forhold til når du skader deg på håndball. Hvis det bare er håndballen vil jeg tenke at det er litt sånn fordi de tenker at håndball er så viktig for deg, og at de vil backe deg, og heie på deg ved å ikke hause opp skadesituasjoner. Du har sikkert hørt foreldre til mindre barn når de faller si "opp igjen" uten å trøste noe videre. Noen ganger er det det som er det rette å gjøre, mens andre ganger har barnet mer behov for trøst. Det jeg mener er at i noen tilfeller kan det kanskje være det rette å gjøre å ikke hause skaden opp for mye, men hos deg er det ikke sånn. Ihvertfall ikke alltid, da du tidvis rett og slett skader deg ganske alvorlig. Men kan det være riktig innimellom tenker du?

Om det er sånn at de "aldri" bryr seg og tar ting alvorlig, så tenker jeg at det kan være viktig å snakke med foreldrene dine om dette. Be om en prat og legg fram for dem at du synes det er leit at de ikke bryr seg. Ta gjerne med noen eksempler på når og i hvilke situasjoner du opplever det. Det kan hende at de ikke helt skjønner og ser selv at det er sånn. Om du tar det opp med dem blir de veldig oppmerksomme på det, og du vil gi dem mulighet til å gjøre noe med situasjonen.

Om det ikke hjelper, kan det også være en mulighet å snakke med helsesykepleier på skolen din, eller ta kontakt med familievernkontoret der du bor, slik at de kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine.

De aller fleste foreldre elsker barna sine og bryr seg om hvordan de har det og om de skader seg. Jeg vil tro at det også gjelder dine foreldre, og at de vil det beste for deg. Det kan likevel være at oppdragerstilen deres ikke passer helt med hva du har behov for på den fronten. Da har du lov å stille spørsmål og si ifra. Om de ikke vet at du opplever det sånn, så er det heller ikke så lett å gjøre noe med situasjonen og måten de gjør det på. Hjelp deg selv ved å hjelpe dem. Jeg vil tro dere alle kommer til å sette pris på det!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no