Hadde det vanskelig i oppvekst, nå vanskelig hos far, hvorfor?

Jente, 16

Jeg har vært deprimert egt hele livet, mye fordi foreldrene mine bare ignorerte meg, men etter å ha blitt innlagt noen ganger og de snakka med de som jobba der begynte de å prøve mer og de skilte seg. D har gått sån et år og jeg går på mye medesiner nå og jeg for første gang tror jeg var faktisk glad og hadde energi og ledde og snakka, men d var hoss ukene me mamma. Me en gang jeg kom hjem til pappa alt energien min forsvant, selvmordstanker kom tilbake, jeg klarer bare ikke å spise, jeg klarer ikke dusje eller pusse tenner, jeg ligger i senga og har d drit og klarer på ekte ikke å bevege meg jeg vet hva jeg burde gjøre men kroppen min funker ikke, jeg snakker ikke og er bare alene, alt er tilbake til sånn d var. Hvorfor skjer dette? Jeg hadde d SÅ fint hos mamma og trodde livet mitt skulle bli litt bra og gledet meg til vgs men nå er alt tilbake som før. Jeg var akkurat innom mm litt fordi jg hade så migrene og var nærme henne og jeg føler meg bedre etter noen timer. Jeg spiste tilåm

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Du får ganske tydelige signaler fra kroppen din om at du har det bedre hos moren din enn hos faren din akkurat nå. Akkurat hva det kommer av er ikke så lett for meg å si fordi jeg ikke kjenner til deg, historikken din og situasjonen din akkurat nå.

Det kan godt hende at du har hatt det vanskeligst med faren din i oppveksten, at du har vanskelige minner med han eller at moren din har vært bedre på å koble seg på deg nå i senere tid på en god måte (etter hjelpen du beskriver at dere har fått som familie etter at du var innlagt). Det kan hende at du kjenner deg tryggere på moren din enn på faren din uten at du klarer å sette ord på helt hvorfor. Det kan også hende det er andre ting i miljøet rundt faren din som er mindre bra/trygt enn hos moren din. Så her kan det altså være mange grunner og kanskje du vet noen av dem selv dersom du etterforsker litt inni deg?

Uansett hva det kommer av så høres det ut som at du absolutt trives og har det bedre hos moren din akkurat nå. Det som er bra med at du er 16 år er at du kan bestemme selv hvor du vil være og dersom du ikke har det bra hos faren din (akkurat nå) så kan du la være å bo der. Det kan være vanskelig å si fra om noe sånt men samtidig så er det viktig for alle at du har det bra med deg selv og får bygget deg selv opp igjen etter alt du forteller at du har vært gjennom som liten/yngre. Du kan ta en prat med din mor om dette for at hun forhåpentligvis kan støtte deg i valget ditt. Dersom du fortsatt har hjelp av helsepersonell (psykolog o.l.) kan du også be om råd og hjelp der.

Ønsker deg bare det beste og masse lykke til uansett hva du velger å gjøre.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.7.2025