Jeg er stort fravær og føler meg deprimert, hva gjør jeg nå?

Jente, 16

Hei. Jeg har hatt det vanskelig en stund nå, har vært snakk om depresjon men er ikke diagnosert. I tillegg til dette har jeg blitt hengt ut på jodel og alle i klassen min vet ting om meg som de egentlig ikke skulle visst. Jeg klarer så vidt å sitte i klasserommet, begynner nesten å grine hver gang men jeg kan ikke få mer fravær når vi ikke er halvveis i året engang. Jeg bryr meg ikke lenger om fremtiden min og vil nesten droppe ut, men jeg vet jeg kommer til å angre når jeg får det bra igjen. Ingen skjønner hvorfor jeg er borte fra skolen, men det er så vanskelig å snakke om også. Kan jeg bli sykemeldt på vgs eller få en mulighet til å ha hjemmeskole eller oppgaver jeg leverer inn? Vil helst ikke snakke med mamma eller legen min om dette men skjønner hvis jeg må det.. det bare går ikke, får helt angst av å være på skolen og har sluttet å bry meg selvom jeg går studie og hadde sterke mål før for hva jeg ville bli. Hater fraværsgrensa, ingen bryr seg om ungdommen.

Svar

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss når du lurer på noe. Fraværsgrensen gjør situasjonen vanskelig for mange elever, og jeg er enig at det er ikke alltid lett å forholde seg til den.

Jeg forstår at du har det vanskelig og ikke orker å gå på skolen. Men det er viktig at du snakker med både skolen og din fastlege, slik at de vet hvordan du har det.

Når det gjelder fravær er det viktig at du tar kontakt med legen din, slik at du kan få legeerklæring. Det er slik at du bør få hjelp i forhold til eventuelt depresjon og at du får det bedre med deg selv.

Du må snakke med rådgiver eller kontaktlærer på skolen din og forklare situasjonen. Det hjelper deg ikke noe, at du ikke snakker med dem. Hvis det er umulig eller så vanskelig at du ikke orker det, bør dine foreldre ta kontakt med skolen.

Det er mye som kan legges til rette for at du skal komme deg igjennom denne perioden. Jeg kan dessverre ikke si noe om hvordan skolen kan legge til rette for deg, men skolen gjør alt for at du skal klare deg. Du MÅ faktisk snakke med dem.

Du MÅ faktisk be om hjelp for å komme videre i situasjonen din, og du MÅ snakke med både legen din og skolen. Jeg er også helt sikker på at mamma vil gjøre alt som er mulig for at du skal få hjelp.

Hva er det verste som kan skje hvis du snakker med noen? At de blir klar over hvordan du har det, vil være en stor fordel for deg. Du kan ikke "stikke hodet i sanden" og tro at alt vil bli bedre av seg selv.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din om hvordan du har det, og det vil alltid være en fordel å lufte sine tanker og følelser med noen. Det å bære på alt alene er både vondt og vanskelig, og gjør at det tar lenger tid før en kan kjenne seg bedre.

Husk at helsesykepleier har taushetsplikt og har både kunnskap og erfaring å snakke med ungdom om mange ulike ting. Ikke vær redd for å be om hjelp. Hvis det er vanskelig å starte samtalen, kan du ta bilde av ditt spørsmål til oss å vise henne det.

Be om hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 3.12.2025