Jente 15: Jeg føler at jeg må oppdra meg selv

Jente, 15

Det kan høres litt rart ut, men jeg føler at jeg må oppdra megselv. Jeg bor med mamma, pappa og storebroren min på 18. foreldrene mine er ofte ute av huset enten på fest eller på besøk. ofte så drar de på hytta i fler dager uten å spørre om jeg/vi være med de bare vipser sånn til mat å sånt. Så jeg føler at jeg må oppdra megselv siden de ikke gjør det. Foreksempel jeg og noen venner hadde fest hos hun ene, og politiet kom å stoppet festen å kontaktet foreldrene. Men de fikk ikke tak i mine, og de vet fortsatt ingnenting. Jeg føler at jeg ikke har noen der som kan støtte meg og hjelpe meg med lekser, valg, gi meg råd og liksom være der. Og det hører rart ut men jeg savner å ha noen som sier stopp, nei og setter ned foten da. Fordi da føler jeg meg mer trygg, at noen passe på meg, hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så bra at du kontakter oss på Ung!

Dette høres ikke greit ut for deg. Du er for ung til å bli overlatt så mye til deg selv.

Det kan være at dine foreldre tenker at ettersom du har en bror på 18, så tar han ansvaret for deg. Det du beskriver er allikevel ikke den virkeligheten. Du blir overlatt for mye til deg selv og får ikke den oppfølgingen du har behov for i din unge alder.

Det at de reiser fra deg og broren din i flere dager uten at dere blir spurt om å bli med høres ikke forsvarlig ut. Det at politiet ikke får tak i dem tyder på at de ikke er tilgjengelige når de er bortreist. Det kan skje både vanskelige situasjoner og alvorlige situasjoner når ungdommer er alene hjemme. Det har du jo erfart. Jeg forstår godt at det er utrygt for deg å ikke få hjelp i slike situasjoner.

Det å ikke få råd, grenser og rammer av foreldre vil nok de fleste i din alder føle som utrygt. Mange unge kan nok gi uttrykk for at du er heldig som har så mye frihet, men erfaring viser at barn og ungdom ønsker og også har behov for trygge tilgjengelige voksne som støtter dem , hjelper dem og setter tydelige grenser. Dette er en viktig foreldreoppgave.

Har du snakket med dine foreldre om det? Kan du si til dem det du beskriver her- at det føles utrygt og at du trenger dem?

Det er viktig at det er noen utenom familien som kjenner til din situasjon. Har du en tante, farmor e.l? Eller en lærer eller annen voksen du er trygg på ? Beskriv situasjonen din slik du har beskrevet den her på Ung.

Barnevernet kan du kontakte for å få råd. Du kan velge å være anonym hvis du vil det. Du kan fortelle om situasjonen din og spørre hva du kan gjøre. Synes du det er vanskelig å ta kontakt selv, kan en lærer, helsesykepleier eller en annen voksen hjelpe deg.

Familievernkontoret er et annet alternativ. Du kan kontakte dem og få råd og hjelp. Kanskje du kan ha en samtale med dem først og deretter inviterer dere mamma og pappa til en prat? Da har du en alliert som vil hjelpe deg å snakke med foreldrene dine.

Jeg legger ved en artikkel under svaret som gir gode råd til hvordan man kan snakke med foreldre.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 25.7.2023