Er det mulig å sørge over noen som lever?

Jente, 16

Er det mulig å sørge over noen som lever? Forrige sommer så jeg en person for siste gang og jeg visste at det ikke ville være mulig for oss å treffes igjen. Jeg var helt knust i ukene etterpå, jeg gråt hele tiden og trodde ikke jeg skulle klare meg uten denne personen. (Vi var ikke i et forhold) I løpet av høsten var jeg fortsatt knust, og gråt en del. Nå har det nesten gått et år og jeg gråter ikke så mye lenger. Jeg tenker likevel på denne personen hele tiden, hver eneste dag. Det er skummelt å tenke på at de er så nære, vi bor i samme by. Det er fortsatt grusomt å tenke på at jeg aldri skal snakke med de igjen, selv om jeg vet at det er det beste. I løpet av dette året har jeg ikke møtt på de en eneste gang og det hadde begynt å føles som jeg aldri ville se de igjen. Forleden så jeg de igjen for første gang, og jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt. Jeg har aldri hatt så høy puls og jeg ville gråte. De så ikke meg. I dag så jeg de igjen og jeg hater hvordan det får meg til å føle.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om en sorgen og savnet etter en person som du ikke lenger skal ha i livet ditt.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg, siden den personen har betydd og fortsatt betyr så mye.

Sorg og savn etter en person du mister blir gjerne litt mindre med tiden eller skifter litt form. Det er likevel ingen normaloppskrift på hvordan vi håndterer sorg. Det er forskjellig for alle.

Dersom du føler at sorgen preger deg i så stor grad at du får dårligere livskvalitet av det og det går ut over din daglige fungering, så vil jeg anbefale at du får hjelp til å bearbeide sorgen sammen med en samtalepartner.

Når de vonde følelsene av sorg og savn kommer, kanskje du kan "koble på" fornuftige og logiske tanker. Skriv de gjerne ned. Jeg vet jo ikke grunnen til at du skal ha avstand/ikke møtes, men finn gode argumenter som retter seg mot realistiske, logiske og fornuftige tanker. Da får føle-delen mindre plass og den logiske tenke delen får større plass. Vær din egen bestevenn og gi deg selv trøst og vennlige tanker.

Vær bevisst på at du ikke "forer" deg selv med triste, sorg-tanker, men heller vennlige trøste-tanker. Da vil sorgen gå raskere over.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.5.2024