Jeg har slitt veldig de siste månedene. Hva gjør jeg?

Hei! Takk for at du skriver inn til oss, og forteller hvordan du har det.

Jeg fikk høre en forelesning en gang da jeg studerte familieterapi om sorg. At noen sorger bærer vi med oss som sår, og at noen sår blir værende for en stund.

I dagens samfunn så skal man på en måte “bli ferdig med det” eller “komme over det”, men det hender at det tar tid eller at det ligger der som et sår, som ikke gror på en måte.

I stedet for å tenke at det skal være “borte borte”, eller “irritere seg over at det forsatt er der”, så finnes det en annen mulighet. Det å annerkjenne at det er der, at det er vondt, og at det kanskje kommer til å være der en stund.

Jeg husker selv at jeg slet lenge med kjærlighetssorg, og det gikk ikke bort. Det var forferdelig fortvilende, for det var ikke noe mer jeg “kunne gjøre”. Til slutt så måtte jeg bare tenke at “ja, men da får jeg bære på den en stund da”. Helt til den ble mindre og mindre. Og jeg følte meg mer som meg selv igjen.

Det kan være at det vil være sårt, en stund til. Og hvor lenge en stund er, det vet verken du eller jeg.

Nå leser jeg at du slitt veldig de siste månedene, og jeg ønsker ikke for deg at du skal fortsette å slite. Men jeg prøver å gi deg et lite innblikk fra en vinkel, om at ting kan ta tid.

Og spesielt hvis det er svar man ikke har fått. Da kan tankene og følelsene kverne ekstra mye.

Men det at ting tar tid, betyr ikke at du ikke skal gjøre noe i denne tiden, og kanskje prøve å ta litt "kontroll”, så godt det lar seg gjøre. For her er det mange, mange måter å hjelpe seg selv på, og det finnes hjelp der ute også.

Så spørsmålet er: hva skal du gjøre i denne tiden? Midt oppi det som du opplever nå og som er vondt og vanskelig. Hva skal du gjøre nå?

• Det første jeg ønsker for deg, er at du snakker med noen. Nå ser jeg at du har prøvd å snakke med vennene dine, men det er ikke alltid vennene våres klarer å være tilstede når ting er vanskelig. Og da kan man føle på ekstra ensomhet. Ta kontakt med fastlegen din og fortell hvordan du har det. Her kan fastlegen henvise deg videre til en terapeut, eller hjelpe deg på andre måter. Helsestasjon for ungdom er der for deg, og helsesykepleier på skolen er der også. og de er gratis. Skriv med chatten under, eller ring inn til mental helses hjelpetelefon.
  
• Når det gjelder å håndtere kjærlighetssorg så kan det hjelpe å få ut frustrasjon og sinne, eller tristhet og sorg. Når du øver opp dette så kan du få mer kontroll/oversikt over tilbakevendende tanker som kan være vanskelige å håndtere. Se artikkel og verktøy under. Så leser du kjærlighetssorg som ligger under. Den har flere tips til hvordan du kan få det bedre. Jeg tenker at når det gjelder å bearbeide sorg så må man ta ett steg av gangen.
  
• Til det med ubesvarte spørsmål, så kan en øvelse i savn artikkelen være til hjelp.
  
• Ta avstand fra den personen du har kjærlighetssorg for. Da kan du få samlet tanker og følelser litt. Når du fokuserer på deg selv, så kan du også få det litt bedre. Dette kommer også til å hjelpe deg med sjalusi sorg som jeg kaller det Det er en helt vanlig følelse og tanke å ha, men det er ikke noe godt for oss å bære rundt på denne. Spesielt når man egentlig ikke er sammen lenger, og man ikke "har noe med det".
  
• Gjør ting som får deg over på andre ting, som å være sosial, i fysisk aktivitet og med familie. Her kan du gjerne bruke psykevettregelene som noe å lene deg på. Oppretthold gode og sunne rutiner i hverdagen. En hobby eller et prosjekt kan også være bra å flytte fokuset på. - Eller trene eller gå tur. Målet er tankene på noe annet.
  
• Her var det mange forslag. Gjør det du selv kan for å få det bedre. Vær snill mot deg selv og ta vare på deg selv. - og ta kontakt med noen du er trygg på og stoler på. Snakk med den personen, det blir ofte mye bedre når man får delt tankene sine med noen.

Jeg sender deg en varm klem og ett steg av gangen <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.