Har dere tips til tvangstanker og forebygging av prestasjonsangst?

Hei, jente på 13 år!

Det høres ut som du har mye å tenke på nå og at du kanskje kjenner deg mer stresset og engstelig enn før. Det er naturlig å forsøke å få bort stress/ubehag/angst på en eller annen måte og da er det slik at noen forsøker å regulere vekk ubehaget gjennom tvangstanker/handlinger. Det høres ut som det har blitt litt slik for deg. Du forteller om at du har tanker om at du får "lykke" (på fotballbanen?) gjennom tvangstanker/handlinger.

Ofte er det slik at det kan føles som at det er en sammenheng mellom noe som ikke har en sammenheng når man holder på med tvang og da blir det ofte bare mer av dette. For eksempel kan det føles som at en fotballkamp gikk bra fordi du tenkte på den og den måten/gjorde det og det - selv om sannheten er at det ikke er noen sammenheng. Det som er lurt for å få mindre tvangstanker og mer tid til andre ting er å ikke gi etter for det tvangen forteller. Altså at man forsøker å ikke gjøre som tvangen sier og heller lar det være. Da vil ikke tvangen ta så mye plass og det gir rom for å være mer til stede på fotballbanen (og i livet ellers) på en mer behagelig måte.

Det høres ut som at fotball og prestasjon har blitt såpass viktig for deg at det bikker over i å bli vanskelig for deg. Slik kan nok mange kjenne seg igjen i å ha det. Det er lurt å kanskje forsøke å sette ting litt i perspektiv når man har det sånn - altså forsøke å fortelle seg selv hva det verste som kan skje er? Dersom en fotballkamp går dårlig - hva så? Dersom du gjør noe "feil" på banen - hva så? Dersom du kjenner at du ikke fikk til det du hadde tenkt - hva så?

Så er det lurt å ta vare på seg selv og ikke slite seg ut. Jeg anbefaler deg å passe på at du får nok hvile mellom øktene, at du finner på andre ting som er bra for deg også, at du snakker med de du er glad i/bryr deg om, at du prøver å få nok søvn og nok mat og drikke.

Dersom du kjenner at hverdagen blir veldig vanskelig og du trenger noen å snakke med så er det også helt okei. Da kan et første steg være helsesykepleier på skolen. Der kan man sortere litt i tanker og følelser og få råd til hva man bør gjøre videre.

Ønsker deg uansett alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen

psykologen