Har lav selvtillit og gråter masse knyttet til det å spille fotball

Hei du!

Dette hørtes vanskelig ut. Jeg forstår godt at du er opptatt av fotballen og at dette blir en veldig viktig arena for deg. Det høres slitsomt ut at "alt" skal ta utgangspunkt i om du har spilt "bra" eller "dårlig".

For meg så høres det ut som at du har underliggende utfordringer med selvfølelsen din - du forteller at du ser ned på deg selv. Da kan det bli veldig slik at vi "dømmer" oss selv utifra hva vi klarer og ikke klarer og at dette kan bli nærmest altoppslukende. Det høres ut som at fotballprestasjoner har blitt litt sånn for deg nå. Det er sikkert fordi du har mye av identiteten din knyttet opp til det å spille fotball slik at det blir veldig viktig for deg å prestere.

Det er i utgangspunktet veldig fint å være engasjert og giret på fotballen slik at man gjør så godt man kan og kjenner at det er spennende og engasjerende å holde på med både med trening og kamper. Samtidig så er det viktig å forsøke å koble på litt andre perspektiv også - at fotball er en aktivitet for samhold, konkurranse og for trening/øving/fysisk aktivitet og ikke noe som er livsviktig på noen som helst måte. Det kan være lurt å forsøke å minne seg på at hvordan en fotballtrening eller en fotballkamp går er i det store og det hele en bagatell selv om det kan være veldig altoppslukende akkurat når man er midt oppi det.

Det kan også være lurt å øve seg på å møte seg selv med samme medfølelse/"regler" som du ville møtt andre du er glad i med. Det er tungt og vondt "å se ned på seg selv" og det kan være ganske urettferdig å dømme seg selv utifra hva man gjør hele tiden. Dette er et slitsomt perspektiv. Prøv å snu på det - dersom noen du er veldig glad i (enten nær familie eller nær venn, søsken osv) gjør noe som ikke er "perfekt" (enten om det gjelder i dagliglivet, på fotballbanen, på skolen, på hjemmebane osv) mener du da at de ikke lenger er verdifulle eller viktige eller fortjener å ha det bra? Jeg tenker at svaret på dette mest sannsynlig er "nei". Da kan man forsøke å øve seg på å også ha dette perspektivet når det gjelder en selv - hvordan du gjør det på fotballen har ingenting å si for hvor verdifull og viktig du er.

Jeg forstår godt at det blir vanskelig når du har dette perspektivet og det "strenge blikket" rettet mot deg selv at noen andre på laget roper navnet ditt og virker irritert. Skjønner godt at du blir lei deg for det. Samtidig så tenker jeg at du også kan prøve å ha et annet perspektiv knyttet til denne responsen også - mest sannsynlig tenker jeg at personen som roper og virker oppgitt er veldig engasjert, giret og oppkavet selv og dermed blir veldig tatt av følelsene sine og stemningen akkurat der og da. Når vi er oppkavet og engasjert i følelsene og mye står på spill (at det blir viktig å vinne f.eks) så kan vi rope eller si eller gjøre ting som vi egentlig ikke mener. Jeg tenker at hennes roping til deg er et uttrykk for at hun er veldig engasjert og oppkavet i nuet og at det dermed blir lett for å rope ut noe på grunn av engasjement og ikke fordi hun er "sur" eller "oppgitt" på deg som person på ekte. Det er uansett helt umulig for både deg og henne å være med på en aktivitet eller et lag der alt alltid skal gå riktig veg. Slik er det ikke i livet og slik er det ikke i fotballverden - tilogmed fotballproffer gjør masse feil og dumt på både kamp og trening. Dette må man rett og slett øve seg på å tåle.

Det høres også ut som at du kan ha nytte av å forsøke å la deg selv få være litt "i fred". Slik som du beskriver det nå så har du mye fokus innover på dine egne prestasjoner, egen oppførsel, hvordan du håndtere det ene og det andre. Det høres ut som at dette fokuset står i vegen for at du får rettet fokuset ditt utover på det som faktisk skjer - hvem spiller dere mot, hvem skal du sentre til, hva skjer på banen generelt, hvordan kan dere som lag løse kampen best mulig, hvor er de andre spillerne på banen og så videre. Det blir vanskelig å ha fokus utover når du selv har fokuset kun innover på deg selv. La kroppen din og følelsene dine være i fred og flytt fokuset ditt så godt du kan utover på de andre og kampen.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen