Sliter psykisk, og har ingen venner. Hva skal jeg gjøre?

Hei og takk for at du skriver til oss når livet er så vanskelig.

Jeg kan forstå at du sliter med motivasjon og ikke klarer å komme igang med noe. Det å ha det vanskelig sosialt er også en faktor som spiller en stor rolle i forhold til å være mer aktiv, og å gjennomføre planer man har. At moren din er fortvilet, kan jeg også forstå, men jeg tror ikke det er penger som skal til for å motivere deg i din situasjon.

Du skriver ikke noe om skolen her, så jeg vet ikke om du er på videregående eller om du er mest hjemme. Hvis fraværet på skolen også er høyt er dette også bekymringsfullt med tanke på fremtiden din. Men, man har bedre tid enn man tror, og det er viktig å ikke få panikk i forhold til skole, hvis helsen er dårlig og man ikke får god nok hjelp.

Selv om du har lyst til å trene og lage planer, tenker jeg du nå trenger noen som kan støtte deg, hjelpe deg å ta små skritt og tenke helhetlig. Dette bør være noen andre enn foreldre (selv om det er viktig å ha foreldrene med på heia-laget ditt). Helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din kan være en som kan være en god støttespiller. Jeg tenker at fastlegen da må se på din situasjon som en helhet og ikke fokuserer på vekten din. Det er viktig å få til et samarbeidsteam som kan bestå av feks helsesykepleier, psykolog/lege, lærer/skole, foreldre og deg. Du har fått hjelp i BUP før, og jeg tenker veien tilbake dit bør være kort. Men du er helsemessig myndig nå, og må selv si ja til å motta hjelp.

Det å bli med på noe sosialt, enten det er via en aktivitet eller noe som skjer på skolen, er et mål du kan ha når du kjenner at du får litt mer overskudd. Kanskje kan du ta kontakt med noen du har kjent litt før for å gå en tur, møtes på en utekafe når sola skinner, eller bare chatte litt. Skal man få venner, må man også ta initiativ og kunne snakke om andre ting enn det som er vanskelig og tungt. Når våren kommer, er det kanskje lettere å få det til.

Ønsker deg lykke til, og håper du kan be om mer hjelp, kanskje aller først hos helsesykepleier. Dette er en person som er ekspert på å lage samarbeidsgrupper for ungdom som trenger helhetlig hjelp. Og ikke glem å være åpen og snakke med foreldre om at du ønsker hjelp nå. Da blir også samarbeidet med foreldre lettere.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.