Hvordan komme over han?

Hei! Dette forstår jeg er vanskelig. Her har du fortsatt følelser for han, og er glad i han, også sier han at han ikke føler det samme tilbake. Det er tøft.

Nå vil jeg si at man kan fortsatt være glad i noen, selv om man ikke er sammen med dem - og jeg kan tenke meg at det er mange grunner til å like og være glad i deg.

Noen ganger så stenger man av disse følelsene, er ikke i så god kontakt med dem, eller velger å "legge ting bak seg" og gå videre. Hva han har gjort og hvordan han har det inni seg vet vi ikke, men jeg prøver å si at det kan være at du også har vært viktig for han. Slik han har vært viktig for deg.

- Å anerkjenne det som har vært, og si at "ja, det stemmer for meg, det var viktig den gangen" kan være en måte å hjelpe seg selv å komme videre på. Å plassere det dere har delt, og han, i fortiden kan være en måte å rydde opp for både hode, hjerte og mage, slik at du kan gi plass til deg selv, eller det å bli kjent med en ny.

Noen ganger så er det det at vi fortsatt har følelser og at ting ble avsluttet, og at det er leit.

Andre ganger så er det ikke alltid det med følelsene som er det verste, men det er den framtiden man så for seg sammen - som ikke blir noe av - som kan føles tyngende.

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, hva du kjenner på mest. Kanskje er det en kombinasjon av begge deler?

Om det er mest vondt med følelser og forelskelse, tror jeg artikkelen om kjærlighetssorg vil være til hjelp. Om det er slik at det er fremtiden som ikke blir noe av, kan artikkelen om savn være til hjelp sammen med sorg.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å rette fokuset inn mot deg selv, og bygge opp deg selv. Tenk at du skal bli din beste venn, og være så snill mot deg selv som over hode mulig. Dette gjelder også å sette grenser for deg og kjenne etter hva som er bra for deg.

Til det å ikke si hei til hverandre, og annerkjenne den andre når man ser personen, så vet jeg ikke hva som er best for deg. Hva tenker du her: å snakke med han om det å si at du forstår at det er over, og at det er greit, men at det hadde vært hyggelig hvis dere kunne være mer “normale” rundt hverandre og si hei og hade og slike ting? Eller er det greit for deg sånn som det er nå? Hva tenker du?

Jeg tenker også at det kan være greit å snakke med noen, slik at du ikke blir så alene om det. Hvordan hadde det vært? Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en god venn være til hjelp.

Til slutt; gjør ting som får deg over på andre ting, som å være sosial, i fysisk aktivitet og med familie. Opprethold gode og sunne rutiner i hverdagen. En hobby eller et prosjekt kan også være bra å flytte fokuset på. - Eller trene eller gå tur. Målet er tankene på noe annet.

Her var det mange forslag. Gjør det du selv kan for å få det bedre. Vær snill mot deg selv og ta vare på deg selv. - og ta kontakt med noen du er trygg på og stoler på. Snakk med den personen, det blir ofte mye bedre når man får delt tankene sine med noen. Alt godt, og sender deg en god klem! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.