Jeg har en venninne som selvdiagnostiserer angst, jeg blir irritert

Hei,

Når noe irriterer oss eller plager oss i vennskap eller med andre vi kjenner kan det være en god ide å snakke med dem om det.

Hvis du skal ta dette opp med henne så tenker jeg det er viktig du sorterer godt hva du vil si på forhånd, og velger et tidspunkt der dere begge er uthvilte og i godt humør.

Det kan hende hun bruker angst litt henslengt og ikke tenker seg godt nok om når hun bruker det. Det er ikke sikkert hun forstå eller vet at dette oppleves sårende for deg.

Angst har vært mye i media og brukes mye i dagligtale, samtidig som det er diagnoser. Det kan bli forvirrende noen ganger, kanskje hjelper det om hun skjønner litt mer hvordan dette føles for deg.

Du kan også spørre henne om hun har snakket med noen om at hun synes hun har angst, eller hvorfor hun kaller det det? Kanskje er det ting du også ikke vet om, er det helt sikkert at det er selvdiagnostisering?

En annen ting å huske på er at vi ikke vet hvordan det er å være andre mennesker. Det er heller ikke sånn at du er den eneste som kan oppleve angst eller ha rett til å ha problemer.

Jeg kan forstå at det kan kjennes sårende ut for deg når du tenker at venninnen din ikke har samme grunnlag som deg for å kalle noe angst, men jeg tenker at det kan være viktig at du husker på at hun kan slite med ting på sin måte.

Kanskje strever hun med angst eller at hun kjenner seg mye engstelig, og kanskje strever hun også med noe annet.

Det er veldig vanskelig å være menneske, og vi vet ikke hvordan andre har det eller alt av hva som foregår i deres liv.

Hvis dette er en venninne som er en god venn for deg, så er det viktig at du også husker på det. Hva gjør henne til en god venn? Hva liker du ved henne?

Kanskje er det ting du ser ved henne, som hun ikke ser selv? For eksempel at det kjennes vanskelig ut for deg å se for seg at hun er så engstelig som hun selv sier hun er? Kanskje det kan være nyttig for dere å snakke om?

Hvis hun trenger oppmerksomhet eller å bli sett, hva handler det om? Kan du også se om du kan bli litt nysgjerrig på henne og hva hun sier, i stede for å bare bli irritert?

Hvis dere får til en god samtale om dette kan dere komme til å ende opp med å bli bedre venner for hverandre. Hva trenger du, og hva trenger hun, og hvordan kan dere hjelpe hverandre og møtes på gode måter?

Jeg håper dette hjelper deg litt videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no