Har kul i underlivet. Har helseangst og dødsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg anbefaler deg å dra til legen sammen med moren din slik at legen kan få sjekket kulen og eventuelt hjelpe deg å få fjernet den. Den er helt sikkert ikke farlig men jeg kan forstå at det er ekkelt for deg og at du vil ha den bort. Jeg kan også forstå at du synes det er litt vanskelig å la andre som f.eks. legen din sjekke underlivet ditt. Men det du skal huske på at legen din har gjort dette masse ganger før. Det er ren rutine for legen og ikke noe du skal være redd for eler skamme deg over.

Du kan si fra til legen at du synes det er vanskelig med en slik undersøkelse. Legen kan da trygge deg og sørge for at det ikke blir en ekkel opplevelse for deg. Når legen har undersøkt deg litt kan legen så henvise deg videre til en gynekolog på et sykehus for videre vurdering og eventuell operasjon. Det er dessverre ikke noen annen utvei enn at du lar legen din undersøke deg. Dersom du har en mannlig lege og synes det er vanskelig så kan du be om at undersøkelse gjøres av en av hans kvinnelige kolleger. Det sammen gjelder hos gynekologen på sykehuset.

Husk også på at du må venne deg til underlivsundersøkelse for når du blir eldre så bør du ha underlivsundersøkelse hvert 5 år. Det gjelder kvinner fra 25 år. Det der derfor lurt at du bare "kaster deg ut i deg" og lar legen din undersøke deg.

Du skriver også at du sliter med helseangst og dødsangst. Jeg vet ikke hvordan denne angsten påvirker din redsel og følelser om kulen i underlivet, men jeg kan tenke meg at du er redd for at dette skal være noe alvorlig. Men husk at du har hatt den hele livet. Det er ikke nylig forandring som kan indikere f.eks. kreft. Det er bra! Og husk at både legen din og moren din sier at den ikke er noe farlig. Men jeg kan forstå at du vil ha den bort!

Det jeg kan gjøre er å fortelle deg litt om både dødsangst og helseangst og komme med noen råd til deg.

Dødsangst: er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Helseangst/hypokondri: Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst, noe jeg tenker kan passe inn med det du beskriver her at du er redd for. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige.

Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.

Mine råd til deg: Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri.

Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det du er redd for sykdom og døden. Sykdom er noe mange kan komme til å oppleve og som man ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden eller døen forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv.

Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på at det er mulig at du kan bli syk eller dø. Da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag!

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten og sykdomsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Snakk med moren din/dine foreldre og fastlegen din om det du sliter med av angst for døden og framtidig sykdom. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv og bli mindre engstelig enn det du er i dag.

Jeg har lagt ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no