Hvordan få familien til å oppføre seg mer voksent?

Hei!

Jeg skjønner at du både gråter og blir sint over at ingen i familien hører på deg selv når du forsøker å kommunisere rolig med dem. Det er dårlig gjort at de bare blir sure når du forsøker å sette ord på hva som skjer mellom deg og lillebroren din. Jeg vil tro du ikke føler deg sett eller inkludert når det blir sånn? Det er jo en vond følelse, man kan føle seg litt alene i familien sin da. Kjenner du igjen at det er sånn for deg?

Det er imponerende at du klarer å være rolig og se andres side av saken selv om det blir krangling. For det er jammen ikke lett når man først begynner å bli irritert på hverandre. Jeg håper du kan fortsette med denne væremåten, og være stolt av den, uansett hva de andre i familien din klarer eller gjør. Det er en egenskap du kommer til å få god nytte av i livet fremover:)

Det er jo aller mest de voksne som har ansvar for å lage det trygt og rolig i en familie. Og det er ikke alltid at den som er eldst har skylden eller skal ta ansvar. Men det er typisk at foreldre støtter den som er yngst. De har gjerne større krav og forventninger til det eldre barnet og nesten på autopilot er det det som får kjeft først. Det er normalt, men likevel urettferdig for deg som storesøster at det blir sånn som du beskriver her!

Så, hva gjør du for å få familien til å oppføre seg mer voksent og høre på deg? Jeg tenker at det første du bør gjøre er å forsøke å snakke med foreldrene dine på nytt. Det kan være at de ikke har klart å høre på deg fordi dere frem til nå har snakket på tidspunkt der kranglingen og surheten allerede har startet? Det kan være vanskelig å høre på hverandre da. Det er akkurat som at ørene lukker seg når man blir sur, sint eller lei seg. Du kan derfor forsøke å snakke med foreldrene dine (eller bare den ene av dem) utenom konflikter med lillebror og heller når dere er rolige og dere har god tid. Gjerne på kvelden, når han har lagt seg. Kanskje når dere kjører bil eller går en tur?

Si at du har noe viktig å ta opp som er litt vanskelig for deg å sette ord på, be dem lytte uten å avbryte. Prøv å si ting i "jeg-budskap". Ikke si hva de gjør galt - si heller hva du vil ha mer av. Altså, si f.eks: "Jeg savner at dere hører mer etter når jeg forteller hva jeg vil og mener om ting." Eller: "Jeg savner å bli tatt på alvor." Eller: "Når jeg og lillebror blir uenige syns jeg det hadde vært fint om dere også støttet meg noen ganger, selv om jeg er eldst. Og at dere hørte min side av saken før dere kom med et svar eller kjeft."

Hvis det blir vanskelig likevel så kan du kanskje skrive dette til dem i et brev, eller du kan vise dem spørsmålet ditt her til oss og svaret mitt? Det kan være starten på en annen type samtale.

Hvis du vil kan du jo også spørre en eller begge foreldrene dine om å gjøre en aktivitet sammen, bare dere - utenfor huset. Når man har en hyggelig stund sammen får man nye fine erfaringer som gjør at man knytter bånd og får noe annet å prate om. Det er også lettere å prate om vanskelige ting etter at man har hatt en hyggelig stund.

Jeg legger i tillegg ved tre artikler til deg. En artikkel har tips til flere steder dere kan få hjelp, en er om søskenkrangling og en har tips til hvordan man kan snakke med foreldre på en måte som gjør at de hører bedre etter. Se gjerne på alle.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no