Jeg har det ikke bra hjemme. Kan jeg flytte til noen andre i familien?

Hei,
Jeg syns du er modig som sier ifra om hvordan du har det, og jeg syns det er trist å høre om kjefting, krangling og trusler. Jeg vet jo ikke hva mamma og pappa tenker når de behandler deg sånn, men jeg vet at du ikke skal ha det sånn.

Jeg tror jo at foreldrene dine er glad i deg, men det virker som om de ikke helt klarer å vise deg det på en god måte - og det får konsekvenser for deg; du mister matlysten, og du begynner å se deg om etter andre steder å bo.

Igjen, jeg kjenner ikke hele historien, men dersom du kan prate med mamma og pappa om hvordan du har det, kan dere kanskje på egen hånd komme til en løsning som er bra for dere alle.

Å bruke familie i situasjoner som er vanskelige er rett og slett lurt - og det kan være mye god omsorg i å la sitt barn bo hos andre i en periode, til livet er noe lettere å håndtere.

Jeg vet at jeg ikke helt svarer på spørsmålet, men svaret på det du lurer på er at det ikke er en "aldersgrense" for det du spør om.

Men dersom familien ikke selv klarer å komme til en løsning, kan man be barneverntjenesten om hjelp. Nå er det sånn at barneverntjenesten først og fremst skal hjelpe barnet der det bor, altså prøve å unngå å plassere utenfor hjemmet. Det er norsk lov som er med på å styre dette.

Samtidig er det stor forskjell på å plasseres i en institusjon og å bo hos ei tante. Det er også forskjell på å bo fast et sted og å ha et hjem man kan flytte til i perioder mens man fortsatt har base i eget hjem.

Målet er jo at det skal bli bra for deg å bo hjemme.

Fordelen med å involvere barneverntjenesten er at foreldrene dine også kan få veiledning i det å være foreldre - parallellt med at du bor et annet sted. Kort sagt; mulighetene er mange, men målet er kun ett; at du skal få det bedre der du bor, og at du og foreldrene dine kan fungere godt sammen.

Du forteller også at du selvskader, og også dette tenker jeg ville vært bra om du fikk hjelp med - primært for deg, men også for dine foreldre, som åpenbart syns det er vanskelig. Og jeg forstår dem, det ER vanskelig å vite hva man, som foreldre bør gjøre når barnet oppfører seg på en måte som ikke gir mening for dem.

Oppsummert; både du og foreldrene dine fortjener å få hjelp. Du forteller at dere strever. Jeg forteller at det er hjelp å få :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.