Hvem kan jeg snakke med om mental helse uten å risikere å få psykolog?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Jeg vet ikke hva som ligger bak bekymringen din for å "risikere å bli fulgt opp av psykolog". Psykologer jobber med nettopp slike ting som du beskriver at du strever med så det hadde nok ikke vært så dumt å snakke med psykolog. Men dersom det er slik at du ikke vil det så finnes det også andre som går an å snakke med om lignende problemstillinger og da kan f.eks helsesykepleier på skolen være en god idé. Det som er ekstra bra med helsesykepleier er at du kan gå dit uten henvisning og du kommer til fortere enn hos psykolog. Det er også gratis og gyldig fravær (på samme måte som psykolog også er det). Jeg ønsker også å legge til at det ikke er andre som bestemmer at du skal gå til psykolog - det måtte i så tilfelle være dersom du selv ønsker å få hjelp.

Det høres klokt ut å både trene, spise sunt og høre på musikk. Det var lure strategier for å takle psykiske påkjenninger best mulig. Samtidig så er det også lurt å få satt ord på hva man tenker og kjenner på i tillegg. Så jeg støtter deg i at det er lurt å snakke med noen.

Angående selvskadingen så er ikke lurt at dette får utviklet seg. Som du forteller selv så kan noen oppleve det som en "lettelse" der og da men det vil ikke fungere på lang sikt. På lang sikt vil selvskading være uheldig både fordi det ikke løser de underliggende problemene (det som fører til selvskadingen i utgangspunktet) og fordi det gir sår/skader fysisk og også fordi det sender ut merkelige signaler til deg selv om at du skader deg selv når du har det vanskelig - noe man med veldig høy sannsynlighet ikke ville gjort mot noen andre man er glad i som har det vanskelig. De som har det vanskelig fortjener/trenger ikke å bli skadet - de trenger hjelp, omsorg, trøst, anerkjennelse, validering og støtte. Det er lurt å finne andre metoder å regulere følelsene sine på som er mer hensiktmessige. Du har allerede prøvd ut noen gode metoder (trening, sunn mat, musikk) og kan forsøke å bygge videre på dette. Mine forslag: Snakke med noen du bryr deg om, legge vekk blyanter og andre "redskaper" som du bruker slik at disse ikke ligger lett tilgjengelig når følelsene koker, ta en varm og/eller kald dusj, lage noe varmt/kaldt å drikke, ta en tur ut i frisk luft, gjøre noe som engasjerer deg (det kan være matlaging, TV-spill/gaming, brettspill, tegning, trening, lesing ++).

Jeg støtter deg i å finne noen å snakke med og du kan starte hos helsesykepleier. Dersom det blir aktuelt med psykolog på sikt så er nok dette også lurt. Du kan også chatte/snakke anonymt med voksne som ønsker å lytte gjennom f.eks Kors på halsen.

Med vennlig hilsen psykologen