Kanskje jeg vil at noen skal reagere på arrene mine
Jente, 15
Hei, jeg er en jente i 10. klasse. Jeg tror jeg har selvskadet siden 8. klasse. Ikke store tingene, når jeg blir nervøs, klyper jeg ofte meg selv i låret noe gjorde ofte på skolen før. Jeg har slått hånden flere ganger i mur/flis vegg. Jeg vet ikke hvorfor, men det blir alltid verre når det er litt ekstra som foregår. Jeg er kjempe lei av ungdomsskolen og ler at alle vennene mine er falske. Jeg kan ikkje vente til vgs, men på samme tid gruer jeg meg fordi jeg kjenner ingenting. Alt jeg vil ha er EN ordentlig venn. Jeg vet ikke egt om jeg kan si at jeg selvskader, jeg vil, men er redd. Det siste året har jeg slitt veldig psykisk, og det er ingen som er her når jeg trenger det. Jeg får ofte sår/kutt (ikke med vilje) da blir jeg glad og gjør alt jeg kan for at det skal bli arr, plukker på skorpene om og om igjen. Av og til graver jeg med neglen i armen til huden er borte, det gjør kjempe vondt, men jeg gjør det fortsatt fordi jeg får arr.Kanskje jeg vil at noen skal reagere på arrene mine
Svar
Hei,
Så bra du skriver hit til oss her i ung.no! Jeg forstår at du har spørsmål om selvskading.
Selvskading handler ikke om hvordan man skader seg men om hva som ligger bak. Hvis du skader deg for å få "pause" fra vonde tanker og følelser så kan det kalles for selvskading. Du skriver her at du klyper deg selv, graver neglen ned i armen, og at du har slått hånden i veggen flere ganger. Dersom du gjør dette for å fjerne deg fra vonde tanker og følelser så kalles det for selvskading.
Dette er en uheldig strategi som verken fjerner eller løser problemet, og de vonde tankene kommer som oftest sterkere tilbake. Det er viktig å understreke at det er du som tar valget om å skade deg, og du som kan velge aktivt å la være for å heller søke og utvikle andre og nye strategier som kan hjelpe deg på sikt. Dette er noe du kan få hjelp med!
Jeg forstår du er lei av ungdomsskolen og at du ønsker å ha en ordentlig venn. Det er krevende å ha det vanskelig og føle at en ikke har noen rundt seg når en trenger det aller mest. Ungdomsårene er vanskelig for de aller fleste, og mye faller på plass i løpet av VGs. Så det er godt å høre at du ser frem til å starte på VGs, selv om du også gruer deg. Husk at det skjer mye i ungdomsårene, og at sånn som du har det nå kommer du ikke til å ha det for alltid.
Hovedrådet mitt er at du snakker med noen voksne om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til å utvikle andre strategier for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Et tips er at du viser det du har skrevet her til oss i ung.no. Det vil være et godt utgangspunkt for å fortsette praten.
Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.
Håper svaret er til hjelp for deg, og at du oppsøker hjelp så du kan få det bedre.
Ta vare på deg selv! Masse lykke til!
Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no
Besvart: 18.3.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

