Hopp til hovedinnholdet

Jeg har skyldfølelse for at mamma og pappa har dårlig råd...

Jente 15 år
 

Spørsmål

Jeg sliter med skyldfølelse, og det har jeg gjort i mange år. For noen år siden datt jeg ned av en køyeseng og brakk jeg nakken og ble raskt kjørt til sykehus av mammaen og pappaen min. Jeg var bare fire år gammel og da jeg kom til selve sykehuset, ville de ikke ta meg imot. Så mye som begge foreldrene mine prøvde å overbevise dem om at jeg hadde skadet nakken min alvorlig og at jeg trengte en lege, trodde de ikke på dem. De trodde ikke at en fireåring kunne få et slikt brudd i nakken eller at jeg hadde slått nakken så mye. Så vi ble tilslutt kastet ut av sykehuset. Det endte med at jeg måtte ligge på sofaen i flere uker, å vente på at noe skulle skje, at bruddet i nakken skulle gro eller lege seg selv. Tilslutt grodde bruddet av seg selv da. Flere år senere da jeg akkurat hadde fylt 8 år, klarte jeg gjennom klatring å bryte opp bruddet i nakken min, og tilstanden min var tilbake slik den var fire år tidligere. Bare denne gangen kom jeg innpå sykehus og ble tilslutt operert. Etter operasjonen saksøkte foreldrene mine legene som jobbet på det sykehuset foreldrene mine og jeg dro til den natten, pga at de overso situasjonen min og bare kastet oss ut. De tapte rettsaken og måtte betale 130 000 kr. Etter det som skjedde og med tanke på det antallet de måtte betale har jeg alltid hatt en fæl skyldfølelse. For den dag i dag sliter de masse med å betale regninger, de er fortvilt hele tiden de betaler lånet og det er så fælt å se på, for jeg vet at det var jeg som gjorde det mot dem. Jeg vet at jeg var bare 8 år og jeg fikk dem ikke akkurat til å sette i gang rettsak, men hvis det ikke hadde vært for at jeg knekte nakken min igjen hadde ting vært ganske annerledes idag... Pappaen min har jobbet 4 år i Afghanistan for å tjene penger slik at de kan betale lånet deres, og 3 av årene brukte han bare for å betale hele rettsaken. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe dem, jeg vet at det er min feil og det er vanskelig for meg å takle. Det er ikke sånn at de er dødsfattige. De får betalt regningene og de skaffer alltid middag på bordet, men jeg føler meg skikkelig presset av vennene mine om å kjøpe nye ting. Kjøpe nye vintersko, ny alpinjakke, ny juleballskjole OSV... Og jeg vet jo at mamma og pappa ikke har så god råd, men jeg... De gangene jeg får lov til å kjøpe meg noe, eller at jeg får penger til å dra til byen elns, så får jeg hele tiden så dårlig samvittighet, noen ganger så gråter jeg i flere dager. Det som gjør meg trist er at med tanke på at jeg ødela økonomien deres en gang, så skal jeg ødelegge den mer ved å be om ting. De bruker noen gang å kalle meg bortskjemt, pga at jeg bruker å spørre om ting noen gang. Jeg er kanskje litt bortkjemt, men ikke for de grunnene andre tror, kanskje pga at jeg oppfører meg slikt. Jeg overskjer det litt, pynter det litt, later som om de har råd. Men de har ikke det... og det er det som er sannheten. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre eller hvordan jeg skal takle det...

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei,

Takk for spørsmål!

Det er forferdelig trist å lese at du sliter med skyldfølelse etter disse opplevelsene. Du har selvfølgelig ingen skyld i at du brakk nakken - verken da du var fire eller da du var åtte år gammel. Barn klatrer, hopper og løper - det er helt normalt og veldig sunt. Jeg er helt sikker på at foreldrene dine ikke hadde villet at du skulle sitte stille hele tiden fordi du var redd for å skade deg igjen.

Som du skriver selv også, så ba du aldri foreldrene dine om å saksøke sykehuset som ikke tok deg inn første gangen. Du var åtte år gammel og ikke i noen som helst posisjon til å mene noe om dette var riktig eller galt, så det er en avgjørelse som var HELT OG HOLDENT foreldrene dine sin.

Jeg skjønner allikevel at det er tungt å se at foreldrene dine sliter litt økonomisk, selv om dere klarer dere. Det beste rådet jeg kan gi deg er nok at du setter deg ned og prater med foreldrene dine om hvordan dette påvirker deg. Det høres ut som om foreldrene dine er veldig glad i deg, og jeg er helt sikker på at det siste de vil er at du skal slite med skyldfølelse for noe du ikke har noen skyld i. Kanskje kan du vise dem dette spørsmålet du har sendt til oss, så kan de hjelpe deg med å gå videre?

Du kan også gjerne spørre foreldrene dine om du kan hjelpe dem på noe vis. Kanskje kan du bidra med en liten deltidsjobb? På den måten kan du tjene litt penger, slik at du slipper å be foreldrene dine om det hver gang du har lyst til å kjøpe deg noe. Husk likevel at du er 15 år gammel, og at foreldrene dine har plikt til å forsørge deg etter evne til du er 18 år gammel. 

Uansett anbefaler jeg deg at du snakker med foreldrene dine om dette. Vær ærlig og forklar for dem hvor mye dette plager deg. Antakelig vil en god prat om dette være med på hjelpe deg til å gi slipp på skyldfølelsen.

Jeg ønsker deg masse lykke til! :)

Hilsen redaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Det er ikke så rart. Jo eldre du blir, jo mer avstand opplever du nok til dem og det er normalt. Men foreldre er ikke like håpløse som du tror.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Dårlig råd
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om dårlig råd