Begynt på skole et nytt sted, trives ikke, hva kan gi litt lys i hverdagen?

Jente, 16

Jeg trives ikke på den nye skolen og jeg savner hjemmet mitt så mye. Jeg har nettopp begynt på vgs og måtte derfor flytte hjemmefra til byen i en hybel alene. Flere av gammelvennene mine bor også her nå, men jeg er sjeldent i humør til å henge. Jeg savner hjemmet mitt, ungdomsskolen, familien min og egentlig bare hvordan jeg levde før. Jeg merker også det er vanskelig å passe inn på skolen. Jeg tror nesten at jeg har et phobi for jevalderen fra byen. Det er noe med energien, handlinger, interesser osv som jeg ikke synes stemmer og er falskt. De andre i klassen som også har flyttet er ikke så ille, men de er allerede i vennegjenger og jeg tror jeg er for introverted og "annerledes" (annen interesse). Jeg er ikke jentete nok for jenter og er usikker på å prate med gutter. Stress, passer ikke inn, gruppearbeid, spiseforstyrrelse (har timer hos BUP) og mye annet synes jeg gjør dagene mine tunge og depressive. Noen tips for å gi litt lys?

Hei!

Så leit å lese at du ikke trives på den nye skolen og på det nye stedet du har flyttet til. Samtidig har jeg stor forståelse for at det er vanskelig å være ny et sted.

Det kan ta tid å bli trygg på nytt sted. Det å begynne på en ny skole langt borte fra det som er kjent og nært, kan være skikkelig vanskelig. Gi deg selv tid til å savne det som du har reist fra, til å være ny, til å bli kjent med nye mennesker og nytt sted. Det er ikke rart at du føler deg overveldet og ikke har energi til å være sammen med de du kjenner. Du står i mye nytt og i tillegg jobber du med en spiseforstyrrelse.

Her er noen tips til å finne litt lys:

vær ute i dagslys, kanskje ved å gå til og fra skolen.
gjør en trygg ting på hybelen hver kveld. For eksempel en kopp kakao eller te, se på én episode av en serie du liker eller send en melding til noen hjemme.
finn én person på skolen du kan sitte med i friminuttene.
sett deg et lite mål hver uke, for eksempel si “hei” til en ny person, bli med på én aktivitet eller ta kontakt med én venn der du bor.

Det er også viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Siden du følges opp av BUP tenker jeg det er helt naturlig at du snakker om det når du er der. Men det kan også være fint at du forteller foreldrene dine om dette. De kjenner deg godt og kan støtte og trøste deg når du trenger det.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 27.8.2026