Mamma sa at jeg måtte rydde rommet før jeg fikk mat.

Hei!

Jeg beklager at jeg ikke fikk svart deg så fort som du kanskje trengte. Nå regner jeg med at den situasjonen du fortalte om er over og at du og mamma har funnet ut av det.

Men uansett kan jeg jo skrive litt til deg om det jeg tenker. Jeg kan komme med noen tisp som du kan bruke om det oppstår krangel en annen gang. For det tror jeg nok at det gjør:) Det er jo ganske vanlig at foreldre og barn kan bli uenige om ting som det med å rydde rommet og da er det lett å bli irritert på hverandre og begynne å krangle.

Det første jeg vil si er at jeg synes virkelig mamma burde hørt på deg og latt deg spise mat før du ryddet videre den dagen. Du hadde ryddet lenge og du var sliten. Det var en stor innsats å rydde i to hele timer! Og det var jo ingen grunn for mamma til å mistenke deg for å ikke ville komme helt i mål med oppgaven etter at du hadde fått energi. Du hadde viktige behov som mamma overså.

Så hvorfor gjorde mamma som hun gjorde? Det kan tenkes at hun ville "oppdra" deg ved å sette en klar grense. At mat ble en slags belønning etter endt rydde-jobb og at hun ved å utsette å gi deg mat på en måte presset deg til å bli ferdig med oppgaven din. Det er greit at foreldre er strenge noen ganger på sånt, men samtidig må man som voksen og ansvarlig være fleksibel dersom man merker at barnet sitt trenger noe annet som er viktigere. Som mat.

Mamma var ikke fleksibel denne dagen, slik jeg leser dine ord. Ettersom hun stort sett ellers er grei og snill med deg ellers så tipper jeg at hun bare denne dagen hadde noe annet stress inni seg som gjorde at hun ble mer enn vanlig streng. Foreldre som er stressa og har "begeret fullt" blir lettere strenge. Så mamma sin strenghet hadde jo ikke noe med deg å gjøre egentlig, men det gikk ut over deg. Jeg håper du kan si til deg selv at det var mamma sitt ansvar og ikke din skyld, det som skjedde den dagen da hun nektet deg mat.

Videre, tenker jeg det kan være fint om du får tatt en prat med mamma om episoden som skjedde og om dine følelser. Ved å ta en prat "i fredstid" - altså når man ikke er midt i kranglene, da kan man lære mer om hverandres følelser og hva man trenger.

• Du kan spørre mamma om dere kan snakke litt om det som skjedde. Si mest om hvordan du følte det uten å si at mamma var dum eller slem.
• Si at du ble lei deg eller usikker (eller andre følelser du kjente på) og at du skulle ønske mamma kunne hørt på dine behov.
• Si at du faktisk hadde tenkt å rydde videre etter å ha fått mat og at du håper at mamma kan stole på at du gjør det du sier du skal gjøre, så hun ikke trenger å bli streng på en slik måte hun ble den dagen. Jeg håper hun vil høre om du sier ifra på en ordentlig måte.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler under her som handler om det å snakke med foreldre når tema er litt sårt og vanskelig. Les dem så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no