Hvorfor får ikke jeg meg kjæreste?

Jente, 16

Hei! Jeg er 16 år og aldri hatt kjæreste, Er det normalt? Jeg vet at ting kan ta tid og at jeg fortsatt er ung, men alle vennene mine og alle rundt meg har hvertfall hatt en kjæreste, hatt deres første kyss osv, men ikke jeg. Hver gang jeg nevner det til noen så blir de sjokka og sier noe som ‘’hvordan har ikke du hatt kjæreste?’’ Og for å være ærlig så vet jeg ikke selv. Jeg har følt meg attraktert til gutter utseende vis, men enten så har de bare vært for cocky eller for barnslig. Jeg føler heller ikke at gutter føler seg så veldig attraktert til meg men jeg tror kanskje at jeg har feil siden jeg har fått vite at det er tre gutter som har hvert interessert i meg, og han ene kunne jeg faktisk prøvd og bli bedre kjent med, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få kontakt med han uten at det blir rart eller kleint. Han pleier og starte samtaler med meg og han er veldig enkel og snakke med, men jeg er redd for at han skal tro at jeg ikke er interessert siden jeg ikke tar noe initiativ selv

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du synes at dette er rart siden alle vennene dine har hatt eller har kjæreste. Da er det lett å føle seg utenfor og det er jo ingen god følelse.

Det er nok slik at flertallet av ungdommer på 16 år har ikke hatt noen kjæreste. Dette kommer ikke like godt fram, nettopp fordi at du ser nok rundt deg det du selv savner og det er nettopp en kjæreste. Da legger du merke til alle som har kjæreste og ser ikke de som ikke har det. Når dine venner i tillegg har kjæreste så er det ikke så rart at dette blir en virkelighet for deg.

Uansett om det er normalt eller ikke så savner du en kjæreste. Når du skriver så virker det slik at du også har mange tanker og følelser der du tror at du ikke er så attraktiv, du tror til og med at de tre guttene som kanskje likte deg ikke gjorde noe fordi de fant ut ett eller annet om deg som gjorde at de ikke lengre var interesserte i deg. Den ene som virker grei mot deg tør du ikke å snakke så mye med men er da redd for at han skal tro at du ikke er interessert i han.

Som du ser så bruker du mye tid til å tro og føle. Da legger du dine egne tanker og følelser inn i andre og det kan jo bli litt ensformig. Det vil si at da er det jo du som legger inn dine redsler og frykter inn i andre. Dine tanker og følelser er jo ikke en sannhet, det er jo bare din tolkning på hvordan du ser situasjonen. Ser du den med negative tanker og følelser (der du legger inn din egen baksnakking om deg selv), så er det jo ikke rart at du setter opp en sperre rundt deg. En slik sperre er vanskelig for andre å komme inn på fordi uansett hva de gjør så vil du finne en grunn til at du ikke er bra nok for dem, eller du får en redsel for å bli lurt inn i noe som ikke er meningen fra guttenes side.

Det hadde kanskje vært fint for deg å snakke med dine venner hvordan de tenker rundt det å bli kjent med andre og få seg en kjæreste. Kanskje vil du oppdage at de har ikke så mange indre stemmer som sier hvordan de tror eller føler at andre tenker mot dem. Har de ikke disse sperrene eller tankene så vil de jo heller ikke være redd for hva som kan skje, de lever mer i nuet og tar det som det kommer. Det er en befriende handling, det å bare la ting skje uten at du tenker og føler så mye rundt hva andre mener eller føler.

Det at du gjør dette er helt normalt og mange med deg har denne indre dialogen der de på ett magisk vis vet hva andre tenker eller føler. Hvis du tør å arbeide litt med dette, så kan det jo hende at du vi være mer åpen for det som skjer og ikke det du tror kommer til å skje. Du vil nok sikkert møte på skuffelser da også, men da vet du jo at det var på grunn av det eller det. Nå føler eller tenker du at det og det kan skje og det er jo ingen sannhet som gir deg nye erfaringer.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 14.6.2026