Bør jeg avslutte vennskapet?

Jente, 13

Hei, jeg har en venn som bor litt langt unna og vi pleide og være veldig close. Vennskapet vårt var helt unikt. I det siste jeg begynt å tenke over måten hun er på. Hun snakker hele tiden om seg og sine egne problemer og jeg får sjeldent snakke. Når vi har møttest blir jeg irritert for hver minste ting hun gjør og det blir veldig slitsomt å være med henne. Jeg har mange venner her jeg bor og hadde egt hatt godt av en pause fra henne. Hun har egt ikke så mange venner der hun bor og er egt veldig avhengig av meg. Hun vil ringes hver dag og sier at hun savner meg. Det er jo litt trist siden vi har vært venner siden barnehagen men jeg klarer ikke mer nå. Det blir i tillegg litt vanskelig å bare stoppe å være venner fordi foreldrene våre er veldig gode venner. Bør jeg snakke med henne om dette ? Og hvordan si dette uten at hun blir lei seg? Takk for svar på forhånd

Svar

Hei!

Dette forstår jeg godt at er vanskelig, men samtidig er det ikke så veldig uvanlig. Du forteller at dere var veldig close, og at foreldrene deres også er nære venner. Da har dere sikkert vært mye sammen selv om dere bor et stykke fra hverandre, som du selv skriver var vennskapet deres helt unikt.

Det at du nå opplever det annerledes kan handle om flere ting. Du føler at hun har forandret seg, og at hun snakker mye om seg og sitt. Kanskje har du også forandret deg og har andre behov i et vennskap? Det er ikke uvanlig når man blir eldre. Du er 13 år, og i en alder der du opplever store endringer både fysisk og mentalt. Du er kanskje ikke helt den samme nå som du var for litt siden, og det er kanskje heller ikke venninnen din. I tillegg er det ikke unaturlig at et vennskap er vanskelig opprettholde når man bor langt fra hverandre. Dere deler ikke hverdagen, felles opplevelser og venner. Da er det ikke så rart at man glir fra hverandre.

Det er opp til deg om du ønsker å ta dette opp med henne eller ikke. Jeg kan forstå at du har et behov for å markere at dere ikke skal ha så tett kontakt, særlig når hun stadig sier at hun savner deg og kanskje ikke har så mange. Samtidig kan du godt la ting "fade ut" mer gradvis. Å avslutte et vennskap kan oppleves brutalt for den som avvises, og dere vil sannsynligvis treffes jevnlig uansett siden foreldrene deres er venner. Kanskje du kan være litt mer tydelig på at det ikke alltid passer å snakke på telefonen eller svare på snap/meldinger? Si at du er opptatt, at du er med venner eller gjør andre ting, men at dere kan snakkes i morgen feks? Om hun sier noe om det, kan du svare at du har ikke mulighet til å ha like tett kontakt som før, og vær gjerne ærlig på at det er viktig for deg å være tilstede i det livet du lever der du er. Samtidig avviser du henne ikke helt, og det kan jo være fint når dere treffes igjen.

Jeg legger ved en artikkel der du kan lese mer om vennskap.

Håper dette var til hjelp!

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 20.7.2025