Jeg forstår bare ikke hvorfor snakke om overgrep?

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette!

Først vil jeg si til deg at det er trist å høre at du har blitt utsatt for overgrep, ingen skal måtte oppleve det! Samtidig er det veldig godt å høre at det ikke pågår lenger!

Jeg tenker at reaksjonen din er er helt vanlig. Det at du blir kvalm og synes det er ekkelt å tenke på overgrepene, er helt normalt med tanke på det du har opplevd. Samtidig er det viktig å holde fast i at du ikke er svak, men har vært utsatt for overgrep.

Det med åpenhet er en personlig ting, der hver enkelt må finne sin egen måte. Og hvis en ønsker å snakke ut om det, så er det viktig å ta seg tid og kjenne at en er klar for det. Det finnes også grader av åpenhet, der noen forteller til veldig mange og kanskje står frem i media, noen forteller til de nærmeste, noen forteller til hjelpeapparatet og noen forteller det ikke til noen.

Det å ikke fortelle det til noen fører til at det blir tyngre å bære og at det fortsetter å påvirke oss i stor grad. Det er helt fint at du ikke ønsker å stå frem og fortelle din historie, men jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det du har opplevd. Grunnen til dette er at ved å gjøre det, så kan overgrepene påvirke deg mindre her og nå. Det du beskriver er typiske konsekvenser av overgrep, og noe som en kan få hjelp med. Hvor mye man går inn i det konkret varierer, og det vil være du som bestemmer tempo og hva du skal fortelle.

Jeg vet ikke om noen kjenner til at du har vært utsatt for overgrep. Men det er fint om du kan si noe om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på, slik at de kan støtte deg. Videre vil jeg anbefale deg å bestille time hos fastlegen din som kan henvise deg videre, eventuelt oppsøke helsestasjon for ungdom.

Ofte kan det være vanskelig å fortelle hva en har opplevd, da kan du skrive det ned eller du kan bare vise de spørsmålet du sendte inn til oss og svaret mitt.

Det finnes også en hjelpetelefon for seksuelt misbrukte der du kan snakke videre om dette hvis du ønsker. Jeg legger ved en link nederst i svaret.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på og ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse